Bokmålsordboka
raute
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å raute | rauter | rauta | har rauta | raut! |
| rautet | har rautet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rauta + substantiv | rauta + substantiv | den/det rauta + substantiv | rauta + substantiv | rautende |
| rautet + substantiv | rautet + substantiv | den/det rautede + substantiv | rautede + substantiv | |
| den/det rautete + substantiv | rautete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
om storfe: brøle
Eksempel
- kuene rauter på båsen