Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
252 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

imperfektiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en uavsluttet handling;
Eksempel
  • imperfektive verb
Artikkelside

inkoativ 3

adjektiv

Opphav

fra latin , av inchoare ‘begynne’

Betydning og bruk

om verb: som betegner en begynnende handling eller en overgang til en tilstand
Eksempel
  • ‘sovne’, ‘gulne’, ‘mørkne’ og ‘rødme’ er inkoative verb
Artikkelside

inkoativ 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noe – se fatt (2;
    • ta av en vare til noen en kjenner – holde unna, reservere;
    • ta av, på seg trøya – kle av, på seg;
    • ta til våpen
    • i overført betydning:
      • ta ordet;
      • ta opp til drøfting;
      • ta i ed;
      • ta til nåde – se nåde (1, 4);
      • ta til orde, gjenmæle – se ord;
      • ta seg sammen – se sammen
    • i faste uttrykk
      • ta feil, ta sjanser;
      • ta tak i noen
  2. Eksempel
    • ta grisen i morgen;
    • ta en angiver – likvidere;
    • ta livet av noen;
    • ta knekken på noen;
    • ta noen av dage – se dag (1)
  3. røre, komme i berøring med
    Eksempel
    • ta i, på noe;
    • ta seg på låret, for pannen;
    • ta forsiktig på noen – behandle;
    • ikke ta i et ratt i ferien – komme nær;
    • flyet tar bakken, vannet;
    • de tar land lenger mot nord
    • om virkningen:
      • høvelen tar dårlig;
      • de nye skoene tar over vristen;
      • sola, vinden tar godt;
      • oppstigningen tar på kreftene – røyner på;
      • sykdommen hadde tatt på henne;
      • det tar seg dårlig ut – gjør et dårlig inntrykk
  4. Eksempel
    • de tok trappa i to sprang;
    • sjekta tar sjøen best;
    • et menneske som tar alt med en gang – mestrer, lærer
    • i overført betydning:
      • ta det med ro, med et smil;
      • ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig;
      • de tok henne for en annen
    • i uttrykk som
      • strengt tatt, i det hele tatt
    • bruke
      • ta noe som, til mønster;
      • ta tiden til hjelp;
      • jeg vil ikke ta det ordet i min munn;
      • ta et bilde
      • ta jernpiller, tran;
      • ta seg en dram, matbit – fortære; nyte
    • skaffe, tilegne seg
      • ta hjem varer;
      • sitatet er tatt fra Bjørnson – hentet;
      • faen ta deg!
      • ta noen med det gode
  5. Eksempel
    • tyvene ble tatt (til fange);
    • ta noen på fersk gjerning – se fersk (1);
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • ta ballen (på hælen, i lufta)
  6. Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk;
    • ta seg den frihet å gå ut en tur;
    • de tok inn kr 5000 på loppemarkedet – tjente;
    • ta høy rente, kr 25 for turen – kreve
    • i overført betydning:
      • turen tar en uke – varer;
      • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt – styrer
  7. ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
    Eksempel
    • ta en by, festning;
    • ta roret;
    • ta over styre og stell;
    • ta kommandoen, makten i landet;
    • ta med vold;
    • han tok henne – hadde samleie med
    • stjele
      • ta lommeboka fra en;
      • ta andres ideer;
      • nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen;
      • ta luven fra konkurrentene;
      • ta hevn;
      • ta igjen en gave;
      • hvor skal jeg ta penger fra?
      • ta noe i arv, i besittelse;
      • ta form, skade
    • få (2
      • ta varsel, mot til seg;
      • ta lærdom av noe;
      • ta det en kan få;
      • ta imot juling – motta;
      • ta post i barneskolen;
      • ta kongsnavn;
      • ta doktorgraden;
      • ta følgene;
      • ta noe på sin kappe;
      • ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave – påta seg, overta;
      • ta plass – innta
  8. Eksempel
    • hva for lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen til hustru, konge, soldat;
    • ta en i tjeneste hos seg;
    • han tok henne for pengenes skyld
    • om ektefelle eller kjæreste:
      • hver tar sin, så tar jeg min – fra barnelek;
      • du tar vel en sjekk? – godtar som betalingsmiddel;
      • ta som vitne – anta;
      • ta til skogs, til venstre;
      • ta veien over heia
  9. sammen med et annet verb eller for eksempel et verbalsubstantiv: begynne
    Eksempel
    • ta til å regne;
    • ta til med hogsten;
    • ta fyr;
    • jeg tar og går ut
  10. gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
    Eksempel
    • ta til lua;
    • ta seg en tur – røre på seg;
    • ta telefonen – svare;
    • ta temperaturen, mål – måle;
    • ta inn kjolen i livet;
    • ta toget – reise med;
    • ta fram glassene
    • fjerne (2
      • ta blindtarmen;
      • ta vekk noe;
      • han ble tatt av saken – fikk ikke arbeide med den lenger;
      • skogen tar av for vinden – skjermer for;
      • vinden tar av – avtar, spakner;
      • ta av 3 kg – bli slankere;
      • flyet tar av – (etter engelsk) letter
    • i overført betydning:
      • det var i fjor at salget virkelig tok av – begynte å stige for alvor, nådde de store høyder;
      • ta skipet inn fjorden – føre;
      • ta los om bord
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ta ad notam
    merke seg, legge seg på minne
  • ta det tungt
    la (noe) gå innpå seg
  • ta en et tak
    refse (noen)
  • ta en for seg
    formane (noen)
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta igjen
    nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
  • ta igjen
    gjøre motstand
  • ta imot
    motta, fange opp
  • ta i
    anstrenge seg, gjøre en innsats
  • ta lett på
    ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
  • ta med fatning
    reagerte ikke sterkt
  • ta med seg
    føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
  • ta noe innover seg
    ta på alvor;
    ta noe tungt
  • ta på ordet
    gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
  • ta på senga
    komme overraskende på (noen)
  • ta rede på
    finne ut (noe)
  • ta seg av noen
    ha omsorg for
  • ta seg av noe
    gjøre, utføre
  • ta seg til rette
    få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
  • ta seg til
    foreta seg
  • ta seg ut
    (etter engelsk) drive seg til det ytterste
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til orientering
    oppfatte, merke seg
  • ta til takke med
    (måtte) være fornøyd med
  • ta til vettet
    besinne seg
Artikkelside

svake verb

Betydning og bruk

verb som får endelse i preteritum;
Se: svak
Artikkelside

sterke verb

Betydning og bruk

verb som ikke får endelse i preteritum;
Se: sterk
Artikkelside

upersonlig verb

Betydning og bruk

verb som ikke har person som subjekt, for eksempel regne og snø;
Artikkelside

modale hjelpeverb

Betydning og bruk

verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus;
Artikkelside

uselvstendig verb

Betydning og bruk

verb som ikke kan stå alene uten predikativ, særlig ‘være’, ‘bli’, ‘hete’, ‘synes’ og ‘kalles’;
Artikkelside

durativt verb

Betydning og bruk

verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved;
Eksempel
  • ‘å holde’ er et durativt verb
Artikkelside

Nynorskordboka 133 oppslagsord

imperativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin imperare ‘befale, by’

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer ei oppmoding, eit påbod eller ein ordre
  2. verb som er bøygd i imperativ (1, 1)
    Døme
    • ‘sit’ og ‘kom’ er imperativar
Artikkelside

jordslått

adjektiv

Tyding og bruk

om tøy: som har fått jordslag (2;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit jordslått klede;
    • dei jordslåtte kleda
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • kledet er jordslått;
    • kleda er jordslått
Artikkelside

innforstått

adjektiv

Opphav

etter tysk einverstanden

Tyding og bruk

  1. som kjenner til og godtek usagde premissar
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei innforstått tolking av verket;
      • innforståtte tolkingar av litterære verk
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • kunnskapen deira var innforstått;
      • kunnskapane deira var innforstått
  2. som indirekte uttrykkjer felles forståing
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit innforstått blikk;
      • innforståtte blikk
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • blikket var innforstått;
      • blikka var innforstått
  3. brukt som adverb: på ein måte som indirekte uttrykkjer felles forståing
    Døme
    • ho smilte innforstått

Faste uttrykk

  • vere innforstått med
    vere klar over og godta
    • bøndene var innforstått med at prisen på mjølk måtte ned
Artikkelside

an

adverb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som norrønt á ‘på’

Tyding og bruk

  1. i faste samband med verb;
  2. i eldre bokføring: brukt føre namnet til kreditor eller føre postane på debetsida i konto eller på rekning;
    motsett per (5)
    Døme
    • an Peder Ås;
    • an 100 kg kveitemjøl
Artikkelside

for- 2

prefiks

Opphav

av tysk vor- eller ver-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) med uklar tyding i ei rekkje verb;
  2. prefiks (1) som forsterkar tydinga til etterleddet;
Artikkelside

hovudverb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verb i samansett tid som ber tydinga;
til skilnad frå hjelpeverb (1)
Artikkelside

intransitiv 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

st-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje (a)st til stamma av eit verb, til dømes synast av syne og slåst av slå;
Artikkelside

st-passiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

passiv (1 som ein får med å leggje -(a)st til stamma av eit verb;
jamfør st-verb og s-passiv
Artikkelside

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavslutta’

Tyding og bruk

  1. verbalkategori som uttrykkjer imperfektivt (2 aspekt (4);
  2. verb som er bøygd i imperfektiv (1, 1)
Artikkelside
Side 6 av 14