Bokmålsordboka
imperfektiv 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| imperfektiv | imperfektivt | imperfektive | imperfektive |
Betydning og bruk
om verbalform (særlig i slaviske språk): som uttrykker en uavsluttet handling;
jamfør perfektiv (2
Eksempel
- imperfektive verb