Nynorskordboka
imperfektiv 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein imperfektiv | imperfektiven | imperfektivar | imperfektivane |
Opphav
av latin imperfectus ‘ufullført, uavslutta’Tyding og bruk
- verbalkategori som uttrykkjer imperfektivt (2 aspekt (4);jamfør perfektiv (1
- verb som er bøygd i imperfektiv (1, 1)