Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 84 oppslagsord

huske 3

huska

verb

Opphav

av lågtysk huschen ‘skunde seg’; samanheng med hysje (3

Tyding og bruk

  1. drive hardt fram, skunde på
  2. Døme
    • ho huska han av garde

Faste uttrykk

  • få huska seg
    få tukt, juling
  • huske på
    drive på
  • huske seg
    skunde seg

haste

hasta

verb

Opphav

av lågtysk hasten

Tyding og bruk

  1. vere i annsam eller rastlaus rørsle
    Døme
    • ho hastar av stad;
    • dei hasta frå stad til stad;
    • elva hastar mot havet
  2. vere presserande
    Døme
    • det hastar med å finne ei løysing

gir 3

substantiv inkjekjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opphavleg ‘utstyr’; samanheng med gjere

Tyding og bruk

  1. tannhjulsmekanisme som overfører roterande rørsle frå ein aksel til ein annan og gjev utveksling, og som tillet varierande fart;
    Døme
    • setje bilen i femte gir;
    • sykkelen har tolv gir;
    • skifte gir

Faste uttrykk

  • få/setje ræva i gir
    få opp farten, skunde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • set ræva i gir og få det unnagjort!

avkom

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt afkvæmi, afkǿmi

Tyding og bruk

Døme
  • kaninar får mange avkom;
  • skunde seg heim att og sjå etter avkomet

åmoge

åmoga

verb

Opphav

jamfør norrønt ámága, ámálga

Tyding og bruk

  1. minne om noko som skal gjerast;
    drive eller skunde på;
    Døme
    • åmoge på noko;
    • åmoge med noko
  2. Døme
    • åmoge ein til å gjere noko

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja; same opphav som tysk ziehen ‘trekkje’

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    • tøye (ut) strikken, genseren;
    • tøye armane i vêret;
    • tøye og dra i snora;
    • tøye godt ut etter treningastrekkje musklane
  2. refleksivt:
    • genseren har tøygd seg (ut);
    • tøye seg for å nå taket;
    • tøye seg framover bordet;
    • hopparen tøygde seg til 102 m
  3. i meir biletleg og overført bruk:
    • skuggane, neset tøyer seg langt bortover;
    • ha eit ideal å tøye seg etter;
    • partane har tøygd seg langt for å få til semje;
    • tøye ut pausen;
    • tøye midlane så langt råd erutnytte;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • tøye lova, reglane, definisjonen vel langt;
    • tøye tolmodet sitt;
    • ho er ikkje lang å tøyeho mistar tolmodet fort, er snarsint

Faste uttrykk

  • tøye på
    lange ut; skunde seg
  • tøye ut
    òg: lange ut

tevle

tevla

verb

Opphav

norrønt tefla ‘spele tavl, brettspel’

Tyding og bruk

  1. vere med i tevling, konkurranse;
    stri for noko
    Døme
    • tevle i hoppbakken;
    • tevle om å vere best
  2. skunde seg, springe snøgt
  3. stridast med dauden
    Døme
    • tevle på det siste

tane 2

tana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tan (2

Tyding og bruk

  1. spenne ut, strekkje
    Døme
    • skogen tanar seg kring gardane
  2. springe i tan, skunde seg
    Døme
    • ho tana etter sauene;
    • i tanande fart, flog, jag

svinte

svinta

verb

Opphav

av svint (2; i tyding 2 kanskje av svinge

Tyding og bruk

  1. drive på, skunde
    Døme
    • svinte seg
  2. fare som snøggast

Faste uttrykk

  • svinte innom
    stikke innom

stratifisere

stratifisera

verb

Opphav

frå latin av stratum ‘lag’

Tyding og bruk

  1. blande eller leggje frø lagvis i jord, sand, torv eller liknande for å setje i gang eller skunde på spiring
  2. dele i nokolunde einsarta klasser