Nynorskordboka
svinte
svinta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svintaå svinte | svintar | svinta | har svinta | svint!svinta!svinte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svinta + substantiv | svinta + substantiv | den/det svinta + substantiv | svinta + substantiv | svintande |
Opphav
av svint (2; i tyding 2 kanskje av svingeTyding og bruk
- drive på, skunde
Døme
- svinte seg
- fare som snøggast
Faste uttrykk
- svinte innomstikke innom