Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
skyffel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
lavtysk
Betydning og bruk
ugressjern med langt skaft
redskap til å rydde snø med
Artikkelside
skomakerkniv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
krum kniv med blad og skaft av samme stykke metall, brukt til å skjære til lær
Artikkelside
skjøte
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skeyta
,
opphavlig
‘legge kantene sammen’, av
skaut
Betydning og bruk
forlenge, utvide ved å felle inn
eller
føye til et nytt stykke
Eksempel
skjøte
et skaft
;
skjøte
inn et stykke
;
skjøte
på, sammen
;
skjøte
på inntektene med ekstraarbeid
–
gjøre større, bøte på
Artikkelside
skjefte
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette skaft på
Eksempel
skjefte
en øks
Artikkelside
skjefte
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skepti
;
av
skaft
Betydning og bruk
skaft, håndtak, særlig på håndskytevåpen
Artikkelside
skolp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skolpr
‘huljern’
Betydning og bruk
skolpejern
brynekopp
;
kogger
betegnelse på forskjellige redskaper med skaft og hult blad
Artikkelside
skje
1
I
,
skei
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skeið
Betydning og bruk
redskap med skaft og utvidet, hult endestykke til å spise flytende mat med (eller til å røre, øse
eller
strø med)
Eksempel
spise
skje
, te
skje
, sause
skje
innhold, det som rommes i en
skje
(
1
I
, 1)
Eksempel
en
skje
tran
vevskei
sluk
(
1
I)
formet som et buet blad
Faste uttrykk
gi inn med skjeer
lære en noe på en elementær måte, i små porsjoner
ta skjeen i en annen hånd
forandre seg helt, ta seg sammen
Artikkelside
skaftestøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
støvel med langt skaft, langstøvel
Artikkelside
skafte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sette skaft på, skjefte
Artikkelside
sjakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘skaft’,
trolig
på grunn av
likheten med et (støvel)skaft
Betydning og bruk
loddrett kanal, smal gang som går loddrett
eller
bratt på skrå
Eksempel
gruve
sjakt
, heis
sjakt
, avfalls
sjakt
Artikkelside
Nynorskordboka
85
oppslagsord
treskaft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skaft på reiskap
eller liknande
av
tre
(
1
I
, 2)
Artikkelside
toskafta
,
toskjeft
,
toskjefta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om tøy: voven med to
skaft
(4)
Artikkelside
svepe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svipa
;
samanheng
med
svipe
Tyding og bruk
pisk med reim på skaft
;
mjuk, bøyeleg kvist
Døme
smelle med svepa
;
drive hesten fram med svepa
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
farleg
, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
hard
,
uroleg
sjøen gjekk stygg
fæl
,
lei
(
3
III)
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å lyge, stele
faretruande
,
illevarslande
drøyme stygt
;
sjå stygt ut for ein
dumdristig
,
uvørden
stygg køyring
ljot
,
motbydeleg
,
ufager
Døme
vere stygg å sjå på
;
ha stygge tenner
keiveleg
ei stygg handskrift
klumpete
ei hakke med stygt skaft
uflidd
dressen var flekkete og stygg
;
vere stygg på håret
ufyseleg
stygt vêr
uhyggeleg
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
lei
(
3
III)
,
uskikkeleg
,
vond
Døme
vere stygg med, mot ein
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar, tankar
;
fare stygt fram
lei
(
3
III)
,
låk
vere stygg å banne, drikke, stele
usømeleg
skrive stygge ord på doveggen
;
fortelje stygge historier
lur
(
5
V)
,
utkropen
ein stygg fant
redd
,
sky
(
2
II)
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
støvlett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
italiensk
‘liten støvel’
Tyding og bruk
støvelliknande fottøy med halvhøgt
eller
høgt skaft
Artikkelside
støvelskaft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skaft
(2)
på ein støvel
Faste uttrykk
over støvelskafta
særl overf: for vidt, over alle grenser
Artikkelside
stuttskafta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skaft
(3)
Tyding og bruk
kortstilka
Artikkelside
stridsøks
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
økseforma våpen med kort
eller
langt skaft
Døme
i vikingtida var stridsøksa eit viktig våpen
;
grave ned stridsøksa
–
semjast
Artikkelside
stilk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilkr
Tyding og bruk
plantedel som festar ein blomster
eller
ei frukt til stengelen
eller
greina
;
skaft
(3)
smal del, skaft på noko
Døme
sitje med auga, øyra på stilker
–
stire, lytte intenst
attarste del av ein
kjøl
(
1
I
, 1)
Artikkelside
spadeskaft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skaft på ein spade
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100