Bokmålsordboka
skafte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skafte | skafter | skafta | har skafta | skaft! |
| skaftet | har skaftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skafta + substantiv | skafta + substantiv | den/det skafta + substantiv | skafta + substantiv | skaftende |
| skaftet + substantiv | skaftet + substantiv | den/det skaftede + substantiv | skaftede + substantiv | |
| den/det skaftete + substantiv | skaftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sette skaft på;