Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

økonomi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk ‘husholdning’; se -nomi

Betydning og bruk

  1. pengeforhold, finansiell stilling, økonomiske forhold i stat, kommune, bedrift, husholdning og lignende
    Eksempel
    • ha god, dårlig økonomi;
    • kommunen har en anstrengt økonomi;
    • Norge har en av de mest internasjonale økonomier i verden
  2. fag, vitenskap som gjelder finansielle forhold i forretningslivet, i det offentlige liv og lignende;

økonom

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk ‘husholder’; se -nom (1

Betydning og bruk

  1. person som har utdanning i eller studerer økonomi
  2. person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning eller lignende
    Eksempel
    • husøkonom
  3. person som er dyktig i pengesaker, sparsommelig eller økonomisk person

vekstøkonomi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

økonomi preget av (stadig) vekst

usunn

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke bra for helsa
    Eksempel
    • usunn mat;
    • usunt levevis;
    • usunne boliger
    • ufrisk
      • se usunn ut
  2. i dårlig tilstand
    Eksempel
    • en usunn økonomi

tåle

verb

Opphav

norrønt þola

Betydning og bruk

greie, makte, klare (å gjennomgå)
Eksempel
  • tåle en medisin;
  • min økonomi tåler ikke store utskeielser;
  • de tåler ikke synet av hverandre;
  • han har måttet tåle mye kritikk;
  • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrenteneser ikke på langt nær så gode som konkurrentenes

sunnhetstegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

symptom på sunnhet, god helse;
i overført betydning:
Eksempel
  • sunnhetstegn i norsk økonomi

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. ikke syk, frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut;
    • en sunn sjel i et sunt legeme
    • helsestyrkende
      • sunn og nærende kost;
      • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  2. Eksempel
    • sunn fornuft, skepsis

solid

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin ‘massiv’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en solid planke
  2. Eksempel
    • en solid gubbe
  3. Eksempel
    • solide sko
  4. Eksempel
    • et solid måltid
  5. Eksempel
    • en solid kar;
    • en solid fagmann
  6. grundig, vel underbygd
    Eksempel
    • en solid vitenskapelig produksjon;
    • solide kunnskaper
  7. med trygg, god økonomi
    Eksempel
    • et solid firma

skinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; lavtysk

Betydning og bruk

  1. lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
  2. fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro

Faste uttrykk

  • gå på skinner
    overført: fungere, gå som det skal
    • alt går på skinner i norsk økonomi

senkapitalistisk, seinkapitalistisk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • senkapitalistisk økonomi

Nynorskordboka 65 oppslagsord

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin solidus ‘fast, tett’

Tyding og bruk

    • ein solid planke
    • ein solid gubbe
    • ein solid sko
    • eit solid måltid
    • ein solid fagmann
  1. grundig, vel underbygd
    • eit solid vitskapleg arbeid;
    • solide kunnskapar
  2. med trygg, god økonomi
    • eit solid firma

seinkapitalistisk

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • seinkapitalistisk økonomi

finans

substantiv hankjønn

Uttale

finanˊs; finanˊgs

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; samanheng med latin finire ‘avslutte’ og finis

Tyding og bruk

  1. bransje (1) som omfatter økonomi og finasiering
    Døme
    • bank og finans;
    • den intrnasjonale finansen
  2. i fleirtal: økonomi (1)
    Døme
    • hjelpe til med finansane

feriekoloni

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sommarleir på landet, særleg for barn som bur i byen
    Døme
    • reise på feriekoloni
  2. om eldre forhold: gratis opphald på sommarleir på landet for barn frå familiar med svak økonomi

feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje feittstoff
    Døme
    • feit mat;
    • feit olje
  2. Døme
    • han er tjukk og feit;
    • ein feit gris;
    • løna er ingenting å bli feit av;
    • ei feit lommebok
  3. Døme
    • feite lovnader;
    • feite floskler
  4. Døme
    • feit jord
  5. Døme
    • få ein feit kontrakt

Faste uttrykk

  • feit ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • feite typar
    i typografi: tjukke, fylte bokstavar
  • ikkje ha det for feitt
    ha trong økonomi
  • store ord og feitt flesk
    tomme talemåtar

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opphavleg ‘som har lite av’

Tyding og bruk

  1. som har lite til livsopphald;
    som har eller er merkt av trong økonomi;
    Døme
    • ein fattig familie;
    • fattige land;
    • fattige kår
    • brukt som substantiv
      • gapet mellom fattige og rike aukar
  2. Døme
    • det er ei fattig trøyst;
    • hjelpe til etter fattig evne
  3. som har lite (av noko);
    Døme
    • fattig på nedbør
  4. fylt av sakn;
    Døme
    • eit fattig liv;
    • kjenne seg så fattig

etablert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein trygg og stabil posisjon;
    som er på plass og i funksjon;
    som har etablert seg
    Døme
    • etablerte artistar;
    • ein etablert restaurant;
    • etablerte par med stabil økonomi
  2. allment godkjend
    Døme
    • dette er etablert praksis;
    • etablerte sanningar;
    • det etablerte politiske systemet
    • brukt som substantiv
      • nye idear som utfordrar det etablerte;
      • motstand mot det etablerte

Faste uttrykk

  • det etablerte samfunnet
    det eksisterande samfunnet med dei lovene, verdiane, normene, fordommane og liknande som gjeld;
    establishment

drukkenbolt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk -bolt; etterleddet samanheng med norrønt ballr ‘sterk, djerv’

Tyding og bruk

person som jamleg drikk så store mengder alkohol at det går ut over helse, økonomi og relasjonar;
Døme
  • dei gjekk forbi ein drukkenbolt som låg i vegkanten

dropp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av droppe

Tyding og bruk

  1. slepp av forsyningar, bomber, personar og liknande frå lufta
    Døme
    • dei venta på eit dropp med forsyningar;
    • eit dropp frå 30 meter;
    • dropp med paraglider
  2. bratt søkk i terrenget
    Døme
    • det første hinderet dei møtte, var eit dropp på fire-fem meter
  3. brå nedgang i økonomi eller trend
    Døme
    • me vil få eit dropp i temperaturen på nær ti grader;
    • eit dropp i økonomien

debetside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i økonomi: side i ein rekneskap der ein fører opp gjeldspostar;
til skilnad frå kreditside
Døme
  • debetsida i rekneskapen