Bokmålsordboka
skinne 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skinne | skinnen | skinner | skinnene |
| hunkjønn | ei/en skinne | skinna | ||
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
- lang, profilert stålbjelke, særlig brukt i bærekonstruksjoner og til kjørebaner for tog og trikk
- fast maskindel som tjener til styring for en bevegelig del
- langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å holde en skadet legemsdel i ro
Faste uttrykk
- gå på skinnergå som det skal;
fungere- alt går på skinner i norsk økonomi