Nynorskordboka
droppe
droppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å droppaå droppe | droppar | droppa | har droppa | dropp!droppa!droppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| droppa + substantiv | droppa + substantiv | den/det droppa + substantiv | droppa + substantiv | droppande |
Opphav
frå engelsk; samanheng med dropeTyding og bruk
- sleppe ned;la falle
Døme
- droppe mat og medisinar frå fly
- om domar i lagspel: sleppe ballen eller pucken for å setje i gang (igjen) spelet
Døme
- domaren droppa ballen etter avbrotet
Døme
- dei droppa heile saka;
- droppe bilen og ta toget;
- mildvêret gjorde at dei måtte droppe heile skituren
Faste uttrykk
- droppe utfalle frå (2);
slutte (1)- droppe ut av skulen;
- eg droppa ut av fag etter fag