Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
134 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. muntlig overlevering;
    Eksempel
    • ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav
  2. sed og skikk, hevdvunnen sedvane
    Eksempel
    • tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta;
    • det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden;
    • julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid;
    • for mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
  3. overlevert kunnskap om et fagområde;
    Eksempel
    • lange tradisjoner for billedvev;
    • hans dikttolkning skapte tradisjon – dannet skole
Artikkelside

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavlig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som er dannet av regelmessige svingninger
    Eksempel
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikke kunne ta en tone – ikke ha sangstemme
  2. oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • takt og tone;
    • det er ikke god tone
  3. framstillingspreg
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • ikke ta den tonen!
    • rose noe(n) i høye toner
  4. Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone
  5. i flertall: synspunkter
    Eksempel
    • dette er nye og uventede toner fra det holdet
Artikkelside

toast

substantiv hankjønn

Uttale

toust

Opphav

engelsk betydning 2 etter en gammel engelsk skikk med å ha en bit ristet brød i den vinen en skålte med

Betydning og bruk

  1. ristet brød
    Eksempel
    • toast med skinke
  2. (utbrakt) skål
Artikkelside

sømme 2

verb

Opphav

norrønt sǿma

Betydning og bruk

refleksivt: passe (seg), være i samsvar med god skikk
Eksempel
  • han svarte som det sømmet seg en mann i hans stilling
Artikkelside

stell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
    Eksempel
    • bilen krever skikkelig stell;
    • husstell, matstell, fjøsstell
  2. Eksempel
    • få stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting;
    • på stell – på skjeve;
    • er du på stell? – rusk, på styr
  3. sett av gjenstander som hører sammen
    Eksempel
    • dokkestell, kaffestell, spisestell, understell;
    • hele stellet – hele stasen

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlige greier
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse, sving, kast
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • få sleng på bilen i en sving;
    • få sleng på noe – få dreis, skikk på;
    • bukser med sleng – med vide bein
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • ha en egen sleng på noe

Faste uttrykk

  • i samme slengen
    samtidig, med det samme en er i gang
Artikkelside

sedvanerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rettsbestemmelser som grunner seg på hevdvunnen skikk og bruk og ikke på uttrykkelig vedtatt lov
Artikkelside

sedvane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mot sedvane møtte han ikke opp;
    • etter sedvane
  2. skikk og bruk
    Eksempel
    • gammel sedvane
Artikkelside

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • gamle seder og skikker
Artikkelside

rotfeste 2

verb

Betydning og bruk

som adjektiv i perfektum partisipp:;
slå rot
Eksempel
  • en rotfestet bjørk;
  • en rotfestet skikk – inngrodd
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

gammalkjend, gamalkjend, gamalkjent, gammalkjent

adjektiv

Tyding og bruk

kjend frå lang tid tilbake;
velkjend og kjær;
Døme
  • ein gammalkjend skikk;
  • gammalkjende låtar
  • brukt som adverb
    • sjå seg gammalkjent omkring
Artikkelside

drikkeskikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikk (2) knytt til inntak av alkohol
Artikkelside

bondeskikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikk som er vanleg blant bønder
Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis;
  • på sett og vis – sjå sett (2, 2)
Artikkelside

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (2

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk
Artikkelside

uskriven

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er ein uskriven lov, regel – fast skikk, regel, sedvane
Artikkelside

urgammal, urgamal

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein urgammal skikk
Artikkelside

underleg

adjektiv

Opphav

av under (1

Tyding og bruk

  1. ikkje naturleg eller vanleg;
    Døme
    • ein underleg skapning, fyr, skrue;
    • underlege hus, terrengformasjonar;
    • underleg åtferd, skikk;
    • ein underleg lyd;
    • det underlege var at …;
    • underleg nok så gjekk det;
    • ei underleg stemning, kjensle, glede;
    • bli så underleg glad
  2. rar i hugen eller kroppen;
    (brått) øren, i ulag
    Døme
    • eg vart brått så underleg
  3. Døme
    • det var da underleg greier el. underleg til greier;
    • underleg til styr på deg da
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og orden – i rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på tur – halde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-retur – fram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
Artikkelside

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar
Artikkelside
Side 5 av 8