Avansert søk

134 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. muntlig overlevering;
    Eksempel
    • ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav
  2. sed og skikk, hevdvunnen sedvane
    Eksempel
    • tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta;
    • det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden;
    • julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid;
    • for mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
  3. overlevert kunnskap om et fagområde;
    Eksempel
    • lange tradisjoner for billedvev;
    • hans dikttolkning skapte tradisjondannet skole

tone 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavlig fra gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Betydning og bruk

  1. lyd som er dannet av regelmessige svingninger
    Eksempel
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikke kunne ta en toneikke ha sangstemme
  2. oppførsel, skikk og bruk
    Eksempel
    • takt og tone;
    • det er ikke god tone
  3. framstillingspreg
    Eksempel
    • brevet var holdt i en avmålt tone;
    • ikke ta den tonen!
    • rose noe(n) i høye toner
  4. Eksempel
    • håret hennes har en rødlig tone
  5. i flertall: synspunkter
    Eksempel
    • dette er nye og uventede toner fra det holdet

toast

substantiv hankjønn

Uttale

toust

Opphav

engelsk betydning 2 etter en gammel engelsk skikk med å ha en bit ristet brød i den vinen en skålte med

Betydning og bruk

  1. ristet brød
    Eksempel
    • toast med skinke
  2. (utbrakt) skål

sømme 2

verb

Opphav

norrønt sǿma

Betydning og bruk

refleksivt: passe (seg), være i samsvar med god skikk
Eksempel
  • han svarte som det sømmet seg en mann i hans stilling

stell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
    Eksempel
    • bilen krever skikkelig stell;
    • husstell, matstell, fjøsstell
  2. Eksempel
    • stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting;
    • stellpå skjeve;
    • er du på stell?rusk, på styr
  3. sett av gjenstander som hører sammen
    Eksempel
    • dokkestell, kaffestell, spisestell, understell;
    • hele stellethele stasen

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlige greier

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse, sving, kast
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • sleng på bilen i en sving;
    • sleng på noefå dreis, skikk på;
    • bukser med slengmed vide bein
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • ha en egen sleng på noe

Faste uttrykk

  • i samme slengen
    samtidig, med det samme en er i gang

sedvanerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rettsbestemmelser som grunner seg på hevdvunnen skikk og bruk og ikke på uttrykkelig vedtatt lov

sedvane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mot sedvane møtte han ikke opp;
    • etter sedvane
  2. skikk og bruk
    Eksempel
    • gammel sedvane

sed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðr

Betydning og bruk

Eksempel
  • gamle seder og skikker

rotfeste 2

verb

Betydning og bruk

som adjektiv i perfektum partisipp:;
slå rot
Eksempel
  • en rotfestet bjørk;
  • en rotfestet skikkinngrodd

Nynorskordboka 75 oppslagsord

gammalkjend, gamalkjend, gamalkjent, gammalkjent

adjektiv

Tyding og bruk

kjend frå lang tid tilbake;
velkjend og kjær;
Døme
  • ein gammalkjend skikk;
  • gammalkjende låtar
  • brukt som adverb
    • sjå seg gammalkjent omkring

drikkeskikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikk (2) knytt til inntak av alkohol

bondeskikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikk som er vanleg blant bønder

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise (1 og vite

Tyding og bruk

Døme
  • på fjellfolks vis;
  • på gammal vis;
  • det kan ikkje halde fram på dette viset;
  • ho er snill på sitt vis;
  • på sett og vissjå sett (2, 2)

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (2

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk

uskriven

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er ein uskriven lov, regelfast skikk, regel, sedvane

urgammal, urgamal

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein urgammal skikk

underleg

adjektiv

Opphav

av under (1

Tyding og bruk

  1. ikkje naturleg eller vanleg;
    Døme
    • ein underleg skapning, fyr, skrue;
    • underlege hus, terrengformasjonar;
    • underleg åtferd, skikk;
    • ein underleg lyd;
    • det underlege var at …;
    • underleg nok så gjekk det;
    • ei underleg stemning, kjensle, glede;
    • bli så underleg glad
  2. rar i hugen eller kroppen;
    (brått) øren, i ulag
    Døme
    • eg vart brått så underleg
  3. Døme
    • det var da underleg greier el. underleg til greier;
    • underleg til styr på deg da

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og ordeni rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på turhalde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-returfram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar