Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

forsvarskrig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krig for å forsvare landet sitt;
til forskjell fra angrepskrig

forsvarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som forsvarer noe;
    talsperson for en sak eller person
    Eksempel
    • forsvarer for de svake
  2. forsvarsadvokat som forsvarer en tiltalt i retten
  3. i idrett: spiller på et lag som har som hovedoppgave å forsvare eget mål

forfekte

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og fekte

Betydning og bruk

forsvare med ord;
Eksempel
  • forfekte et synspunkt

fane

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Betydning og bruk

  1. dekorert tøystykke festet på en stang, brukt som samlingsmerke for forening eller lignende;
    Eksempel
    • vaiende faner;
    • bære fanen i et buekorpstog
  2. del av et skillekort i kartotek som stikker opp
  3. del av åpnet internettside (med navn på siden)
    Eksempel
    • ha flere faner åpne;
    • lukke en fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • holde fanen høyt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipper
    • holde ytringsfrihetens fane høyt
  • samle seg under fanene
    samle seg om en felles kampsak

disputere

verb

Opphav

fra latin ‘forhandle, strides’

Betydning og bruk

  1. offentlig forsvare sin egen doktoravhandling
    Eksempel
    • disputere for doktorgraden;
    • disputerte for graden dr.polit.
  2. Eksempel
    • disputere om noe

defensor

substantiv hankjønn

Uttale

defenˊsor, i flertall defensoˊrer; defenˊsorer

Opphav

av latin defendere ‘forsvare’; beslektet med fender

Betydning og bruk

eldre betegnelse på forsvarer (2) i en straffesak

defensiv 2

adjektiv

Uttale

defˊfansiv; defˊfangsiv

Opphav

av fransk défendre ‘forsvare’

Betydning og bruk

preget av forsvar (1);
som har med forsvar å gjøre;
til forskjell fra offensiv (2
Eksempel
  • en defensiv taktikk;
  • et defensivt utsagn;
  • en defensiv fotballspiller;
  • laget er solid defensivt

defensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

defˊfansiv; defˊfangsiv

Opphav

fra fransk; av defensiv (2

Betydning og bruk

stilling der en er på vikende front;
til forskjell fra offensiv (1

Faste uttrykk

  • på defensiven
    i en stilling der en blir nødt til å forsvare seg;
    i forsvarsposisjon
    • være på defensiven;
    • havne på defensiven i debatten;
    • tvinge motstanderen over på defensiven

dame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin domina ‘herskerinne’

Betydning og bruk

  1. voksen kvinne
    Eksempel
    • en gammel dame;
    • en ung dame;
    • mine damer og herrer;
    • holde tale for damene;
    • gjøre lykke hos damene
  2. kvinne av fornem herkomst;
    kvinne med fin oppførsel
    Eksempel
    • opptre som en fin dame;
    • kle seg som en dame;
    • min bestemor var en skikkelig dame
  3. kvinnelig kjæreste
    Eksempel
    • få seg dame;
    • kjøpe gave til dama;
    • hilse på dama til kompisen
  4. spillkort med verdien 12 i kortstokk
    Eksempel
    • hjerter dame
  5. dronning i sjakk
    Eksempel
    • forsvare kongen med dama

bekjent 2

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

som en kjenner til;
Eksempel
  • gjøre seg bekjent med noe eller noen

Faste uttrykk

  • meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
  • som bekjent
    som alle vet
    • en får som bekjent bare én barndomstid
  • så vidt meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
  • være bekjent av
    kunne forsvare uten skam;
    kunne stå for
    • en holdning vi ikke kan være bekjent av;
    • føre en politikk vi kan være bekjent av

Nynorskordboka 51 oppslagsord

forsvarslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan forsvare (2) seg;
Døme
  • byttet var forsvarslaust;
  • landet ligg forsvarslaust

forsvarskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krig som nokon fører for å forsvare seg;
til skilnad frå åtakskrig

forsvarar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som forsvarer noko;
    forkjempar for ei sak eller ein person
    Døme
    • forsvarar for ytringsfridomen
  2. forsvarsadvokat som forsvarer ein tiltalt i retten
  3. i idrett: spelar på eit lag som har som hovudoppgåve å forsvare eige mål

forsvar

substantiv inkjekjønn

Opphav

av forsvare

Tyding og bruk

  1. det å tale eller verke til fordel for nokon
    Døme
    • ta ein i forsvar;
    • forsvar og angrep;
    • forsvar for dei små og hjelpelause
  2. militært vern;
    Døme
    • forsvaret av landet;
    • styrkje forsvaret;
    • vere tilsett i Forsvaret
  3. advokat(ar) i retten som forsvarar ein tiltalt
    Døme
    • forsvaret førte to vitne
  4. i idrett: gruppe med forsvararar på eit lag;
    situasjonen eit lag er i når det andre laget angrip
    Døme
    • forsvaret spela godt

Faste uttrykk

  • seie til sitt forsvar
    unnskylde seg med

forfekte

forfekta

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og fekte

Tyding og bruk

forsvare med ord;
Døme
  • forfekte eit standpunkt

fane

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Tyding og bruk

  1. dekorert tøystykke festa på ei stong, brukt som samlingsmerke for foreining eller liknande;
    Døme
    • gå i tog med flagg og faner;
    • lage ei ny fane til idrettslaget
  2. del av skiljekort i kartotek som stikk opp
  3. del av opna internettside (med namn på sida)
    Døme
    • ha fleire faner opne;
    • opne ei ny fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • halde fana høgt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipp
    • halde det frie ords fane høgt
  • samle seg under fanene
    samle seg om ei felles kampsak

disputere

disputera

verb

Opphav

frå latin ‘tinge, stridast’

Tyding og bruk

  1. forsvare doktoravhandlinga si offentleg
    Døme
    • disputere for doktorgraden;
    • disputerte for graden dr.art.
  2. Døme
    • disputere om noko

defensor

substantiv hankjønn

Uttale

defenˊsor

Opphav

av latin defendere ‘forsvare’; samanheng med fender

Tyding og bruk

eldre nemning på forsvarar (2) i ei straffesak

defensiv 2

adjektiv

Uttale

defˊfansiv; defˊfangsiv

Opphav

av fransk défendre ‘forsvare’

Tyding og bruk

prega av forsvar (1);
som har med forsvar å gjere;
til skilnad frå offensiv (2
Døme
  • defensiv krig;
  • ein defensiv taktikk;
  • godt defensivt spel;
  • ei defensiv utsegn;
  • laget er solid defensivt

defensiv 1

substantiv hankjønn

Uttale

defˊfansiv; defˊfangsiv

Opphav

frå fransk; av defensiv (2

Tyding og bruk

stilling der ein er på vikande front; til skilnad frå offensiv (1

Faste uttrykk

  • på defensiven
    i ei stilling der ein blir nøydd til å forsvare seg;
    i forsvarsposisjon
    • vere på defensiven;
    • hamne på defensiven i debatten;
    • tvinge motstandaren over på defensiven