Bokmålsordboka
forfekte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forfekte | forfekter | forfekta | har forfekta | forfekt! |
| forfektet | har forfektet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forfekta + substantiv | forfekta + substantiv | den/det forfekta + substantiv | forfekta + substantiv | forfektende |
| forfektet + substantiv | forfektet + substantiv | den/det forfektede + substantiv | forfektede + substantiv | |
| den/det forfektete + substantiv | forfektete + substantiv | |||