Bokmålsordboka
offensiv 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
offensiv | offensivt | offensive | offensive |
Uttale
åfˊfangsiv; åfˊfansivOpphav
fra fransk; av latin offendere ‘støte imot, krenke’Betydning og bruk
som går ut på angrep;
til forskjell fra defensiv (2
Eksempel
- offensive våpen;
- de hadde en offensiv taktikk;
- laget spiller offensiv fotball
- brukt som adverb:
- de gikk offensivt til verks