Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typein ‘slå’

Betydning og bruk

  1. bestemt art, slag, kategori, utgave, variant (av flere individer, ting, fenomener eller lignende)
    Eksempel
    • forskjellige typer ost;
    • skibindinger av den gamle typen;
    • han er typen på en framgangsrik forretningsmann
  2. om enkeltindivider:
    Eksempel
    • en skummel type – fyr;
    • det stod noen typer og hang på gatehjørnet
  3. (avtrykk av) bokstavform støpt i metall eller skåret ut i tre
    Eksempel
    • skifte typer i skrivemaskinen;
    • overskriften står med fete typer

Faste uttrykk

  • ikke min type
    ikke etter min smak
  • litt av en type
    særpreget
Artikkelside

tropefeber

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

variant av malaria
Artikkelside

særspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

variant av en målform eller et målføre som blir talt av personer med visse trekk felles, for eksempel yrke, alder, kjønn;
til forskjell fra allmennspråk
Artikkelside

frøsen

adjektiv

Opphav

variant av frossen

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • de er ikke frøsne av seg
Artikkelside

form

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt form; fra latin

Betydning og bruk

  1. ytre avgrensing av en ting;
    Eksempel
    • formen på vasen;
    • vakre former;
    • tegning, form og farge;
    • form og innhold;
    • form og funksjon
  2. måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte;
    et ords utseende;
    variant av et ord
    Eksempel
    • bestemt form flertall;
    • velge radikale former i både nynorsk og bokmål
  3. måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på;
    type, art, variant
    Eksempel
    • stoffet forekommer oftest i flytende form;
    • varme er en form for energi;
    • forskjellige former for misbruk;
    • det er en form for kreft;
    • skrive i lyrisk form
  4. korrekt måte å te seg eller opptre på;
    Eksempel
    • foregå i verdige former;
    • holde på formene;
    • overrekkelsen skjedde i enkle former;
    • forhør i rettslige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Eksempel
    • være i god form;
    • komme i form;
    • hun er ikke helt i form for tiden
  6. beholder til å forme eller støpe noe i
    Eksempel
    • ha kremen over den avkjølte kaken i formen;
    • tøm sementen over i formene

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kommer til uttrykk som
    • vurdering i form av karakterer;
    • få lønn i form av takknemlighet
  • ta form av
    se ut eller ha egenskaper som;
    komme til uttrykk gjennom
    • kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby;
    • uenighetene tok form av gatekamper
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • den nye turstien begynner å ta form;
    • tanken tok form mens jeg var ute i skogen
Artikkelside

forminskelsesord, forminskingsord, forminskningsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: avledet ord som betegner en mindre variant av det som det opprinnelige ordet betegner;
Artikkelside

diminutiv 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av diminutiv (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: avledet ord som betegner en mindre variant av det som det opprinnelige ordet betegner
Eksempel
  • ‘sigarett’ var opprinnelig et diminutiv som betydde ‘liten sigar’
Artikkelside

dere

pronomen

Opphav

trolig fra mellomnorsk þiðr; av norrønt iðr, variant av yðr, dativ, akkusativ flertall av ér, þér

Betydning og bruk

2. person flertall av du, i tiltale til flere:
Eksempel
  • er det deres bil?
  • dere to;
  • gled dere!
  • dere der borte;
  • dere jenter!
  • kan dere som sitter bakerst, høre?
Artikkelside

crack

substantiv hankjønn

Uttale

krækk

Opphav

fra engelsk ‘knall, smell’, fordi stoffet spraker når det røykes

Betydning og bruk

syntetisk (2), konsentrert variant av kokain
Artikkelside

allomorf

substantiv hankjønn

Opphav

av allo-

Betydning og bruk

i språkvitenskap: morf som er en variant av et morfem
Eksempel
  • ‘-te’ og ‘-de’ er allomorfer av preteritumsmorfemet
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

versjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av vertere ‘vende’

Tyding og bruk

Døme
  • soga finst i fleire versjonar;
  • den franske versjonen av avtala
Artikkelside

variasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av variere

Tyding og bruk

  1. skifte (1, avveksling
    Døme
    • variasjon og fornying av motane
  2. varierande form;
    Døme
    • leiker i alle variasjonar;
    • Bachs variasjonar over eit tema av Vivaldi;
    • tema med variasjonar
Artikkelside

utgåve

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; av gje

Tyding og bruk

utforming som ein publikasjon eller ein ting har;
variant, (av)art; forkorta utg.
Døme
  • Bibelen, nynorsk utgåve;
  • ei forkorta utgåve av romanen;
  • ei eldre utgåve av telefonen
Artikkelside

utforming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forme ut
    Døme
    • utforming av teksta
  2. måte som noko er utforma på;
    Døme
    • ulike utformingar av same ideen
Artikkelside

-ug

adjektiv

Opphav

norrønt -ugr; variant til -ig

Tyding og bruk

i heimlege adjektiv;
som eineform; til dømes i fjørug, idug og sedug;
òg jamstilt med -ig; til dømes i lydig og viljug
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann – ein typisk;
    • skape typar i diktverk – særmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typar – særmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter
Artikkelside

trudomssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe personar med same (variant av) religion;
Artikkelside

tropefeber

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

variant av malaria
Artikkelside

særspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

variant av ei målform eller eit målføre som blir talt av (grupper av) personar med visse sams drag, til dømes alder, kjønn eller yrke
Døme
  • det er særleg i ordtilfanget at eit særspråk merkjer seg ut
Artikkelside

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform etter sosiale faktorar;
sosial dialekt
Artikkelside
Side 4 av 5