Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

gjedde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gedda, av gaddr ‘brodd, pigg’

Betydning og bruk

bløtfinnet ferskvannsfisk med én ryggfinne, langstrakt kropp og kvasse tenner, Esox lucius

gebiss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘det som en biter med’; beslektet med bite

Betydning og bruk

  1. kunstige tenner
    Eksempel
    • sette inn gebisset
  2. i slang: naturlige tenner
    Eksempel
    • pusse gebisset

flintlås, flintelås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

eldre børselås der en hane med flintstein slår gnister mot ildstålet og tenner kruttet

bleking, bleiking 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bleke eller bli bleket
Eksempel
  • bleking av tenner

bitemerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke (1, 2) etter tenner som har bitt

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tennerse tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise segkjekke seg;
    • vis deg nå som en mann!stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer!kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort, ut
    befale å gå bort, ut
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
    også: irettesette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

uttrukken, uttrukket

adjektiv

Betydning og bruk

som er trukket ut
Eksempel
  • et uttrukket lodd;
  • uttrukne tenner

uttrekking, uttrekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å trekke ut
    Eksempel
    • uttrekking av tenner

utslått 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er slått voldsomt ut
    Eksempel
    • utslåtte tenner;
    • konkurrenten følte seg utslått etter første rundefølte seg beseiret
  2. utmattet, avkreftet
    Eksempel
    • være fullstendig utslått etter rangelen
  3. som henger løst utover
    Eksempel
    • utslått hår

tørk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tørke (2

Betydning og bruk

  1. det å tørke(s), det å bli tørr
    Eksempel
    • vind og sol gir god tørk;
    • henge klesvasken til tørk
  2. spøkefullt:

Faste uttrykk

  • ha tennene på tørk
    ha utstående tenner i overmunnen

Nynorskordboka 79 oppslagsord

gebiss

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg ‘det som ein bit med’; samanheng med bite

Tyding og bruk

  1. kunstig tannsett;
    laustenner
    Døme
    • setje inn gebisset
  2. i slang: naturlege tenner
    Døme
    • pusse gebisset

bitemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke (1, 2) etter tenner som har bite

tannhjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tann (2)

Tyding og bruk

hjul med utvendig eller innvendig krans av tenner i jamn avstand som grip inn i tilsvarande mellomrom på eit anna tannhjul eller ei tannstong og såleis blir brukt til å overføre kraft og til å minske eller auke farten ved roterande rørsle i maskinar;
jamfør tannstong

vrine

vrina

verb

Opphav

jamfør norrønt reini ‘hest’; samanheng med vrinske

Tyding og bruk

  1. kneggje kvast
    Døme
    • hesten vrin til merra
  2. lyfte nasen og øvreleppa;
    flekkje tenner
    Døme
    • vrine av det sure eplet;
    • hesten vrein på nosa
  3. gjere vondt;
    Døme
    • kulden vrin i nasen

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tennersjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise segòg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mannstram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

vassfly, vassflyge

vassflyga

verb

Tyding og bruk

om auge, munn (tenner): bli våt, fyllast med væske;

uttrekt

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • uttrekte tenner;
  • uttrekte lodd

underkjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ha lite tenner i underkjeften

tungespisslyd, tungespissljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

språklyd som blir artikulert med tungespissen (mot leppe, tenner eller gane);

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

lågtysk trecken

Tyding og bruk

  1. dra (1), føre i ei eller anna retning;
    hale, slite framover
    Døme
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • trekkje føre gardina;
    • trekkje tenner;
    • trekkje klokka;
    • trekkje lodd;
    • trekkje det kortaste, lengste stråetsjå strå (1
  2. ta til seg;
    suge opp;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • formuen trekkjer renter;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus;
    • prostituerte trekkjer i strøketskaffar seg kundar
  3. i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  4. Døme
    • trekkje to frå fem
    • ta frå, rekne frå
      • bli trekt for mykje i skatt
  5. setje, sy trekk (3, 8)
    Døme
    • trekkje om den gamle sofaen
  6. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  7. gje trekk (2, kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleghar dårleg lufttilførsel
  8. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • trekkje frå
    subtrahere
    • trekkje frå for faste utgifter
  • trekkje inn
    i overført tyding: hente fram, snakke om
    • trekkje inn eit nytt emne i samtala
  • trekkje opp
    stramme;
    endre seg (til det verre);
    òg: øse (nokon) opp
    • trekkje opp klokka;
    • det trekkjer opp til uvêr
  • trekkje saman
    samle
    • saueflokken trekte saman i eit hjørne
  • trekkje seg
    refl, ikkje vere med
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje ut
    vare lenge
    • møtet, samværet trekte ut