Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
606 treff

Bokmålsordboka 323 oppslagsord

bein 2, ben 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. som danner eller følger en rett linje;
    Eksempel
    • en bein kant;
    • en bein vei;
    • kjøre en bein strekning
    • brukt som adverb
      • se noen beint inn i øynene
  2. brukt som adverb, om ytring: som går rett på sak
    Eksempel
    • si beint nei

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • beint ut
    • uten bortforklaringer;
      direkte
      • si noe beint ut
    • rett og slett
      • dette er beint ut irriterende
Artikkelside

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunn – en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for meg – jeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stille – slutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • gå stille i dørene – se dør;
    • gå stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside

ille

adverb

Opphav

norrønt illa

Betydning og bruk

  1. vondt, ubehagelig, fælt;
    motbydelig
    Eksempel
    • det luktet ille;
    • det så ille ut;
    • være ille tilredt
  2. uheldig, dårlig, elendig
    Eksempel
    • det stod ille til med henne;
    • det gikk dem ille;
    • ja ja, dette var jo ikke så ille;
    • det var ille at de ikke kom;
    • være ille til mote
  3. vondt, fiendtlig
    Eksempel
    • der handlet han ille mot oss;
    • det var ikke ille ment;
    • snakke ille om andre
  4. brukt forsterkende: svært, veldig
    Eksempel
    • hun ble så ille syk;
    • være i ille dårlig humør
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårlig;
    Eksempel
    • få ille medfart;
    • ha en ille oppvekst

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter, i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ille ved
    pinlig berørt;
    nedstemt
    • føle seg ille ved;
    • hun virket ille ved
  • ta noe ille opp
    ta noe opp i vond mening;
    bli fornærmet over noe
    • jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside

åpne munnen

Betydning og bruk

begynne å snakke;
Se: åpne
Eksempel
  • du må tenke før du åpner munnen
Artikkelside

oppblandet, oppblanda

adjektiv

Betydning og bruk

som er blandet med noe annet
Eksempel
  • oppblandet saft;
  • snakke dialekt oppblandet med bokmål
Artikkelside

åpne

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør åpen

Betydning og bruk

  1. gjøre åpen
    Eksempel
    • åpne døra;
    • åpne frakken;
    • åpne et brev;
    • åpne fisken for å ta ut innvollene
  2. gjøre tilgjengelig;
    Eksempel
    • åpne veien for biltrafikk;
    • åpne konto i en bank;
    • åpne en ny bru
  3. Eksempel
    • kafeen åpner klokka ni
  4. gå i gang med;
    begynne
    Eksempel
    • åpne butikk;
    • åpne en samtale;
    • åpne et møte;
    • åpne skoledagen med sang

Faste uttrykk

  • åpne for
    gjøre mulig;
    godta
    • åpne for eggdonasjon;
    • planen åpnet for at oljeselskapene fikk tilgang til Barentshavet
  • åpne munnen
    begynne å snakke
    • du må tenke før du åpner munnen
  • åpne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen åpnet seg foran dem
    • bli tilgjengelig
      • en unik mulighet har åpnet seg
    • betro seg til noen
      • han åpnet seg for moren
    • gjøre seg mottakelig
      • åpne seg for motpartens synspunkter
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpent samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    • med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    • som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    • landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    • sår som ikke har fått skorpe
    • vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

parlere

verb

Opphav

av fransk parler ‘snakke’

Betydning og bruk

konversere, særlig på fransk
Artikkelside

passiare

verb

Opphav

gjennom nederlandsk; fra malayisk

Betydning og bruk

Artikkelside

mukke

verb

Opphav

av lavtysk mucken ‘snakke med halvåpen munn’; jamfør mule (1

Betydning og bruk

gjøre innvendinger;
kny (2, protestere;
mumle misfornøyd
Eksempel
  • ta imot ordrer uten å mukke;
  • hun gjorde alt hun ble bedt om, uten å mukke
Artikkelside

Nynorskordboka 283 oppslagsord

oppblanda

adjektiv

Tyding og bruk

med eit stort innslag av noko anna enn grunnemnet;
som er blanda med noko anna
Døme
  • oppblanda saft;
  • snakke dialekt oppblanda med bokmål
Artikkelside

parlere

parlera

verb

Opphav

av fransk parler ‘snakke’

Tyding og bruk

konversere, særleg på fransk
Artikkelside

mukke 2

mukka

verb

Opphav

av lågtysk mucken ‘snakke med halvopen munn’; jamfør mule (1

Tyding og bruk

kome med innvendingar;
kny (2, protestere;
mumle misnøgd
Døme
  • mukke imot;
  • ta imot ordrar utan å mukke;
  • ho mukka om at ho ikkje ville bli med
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

omkring

preposisjon

Opphav

norrønt umkring(is)

Tyding og bruk

  1. i ein krins utanom;
    kringom, rundt
    Døme
    • sitje omkring eit bord;
    • ta omkring nokon
  2. i samband med
    Døme
    • gjere seg tankar omkring eit emne
  3. utanom
    Døme
    • snakke omkring sjølve problemet
  4. nær ved;
    om lag
    Døme
    • omkring fem meter;
    • omkring 0°;
    • omkring den 20. i kvar månad;
    • omkring 1950
  5. brukt som adverb: rundt (til alle kantar);
    Døme
    • sjå seg omkring;
    • gå omkring i byen;
    • slikt skjer aldri her omkring
Artikkelside

omtale 2

omtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

  1. snakke, tale om;
    drøfte, nemne
    Døme
    • omtale noko med vyrdnad;
    • problemet er omtalt i sakspapira
    1. brukt som adjektiv:
      • ein mykje omtalt person
  2. gje ei melding av
    Døme
    • omtale ei bok i radioen
Artikkelside

orde frampå om

Tyding og bruk

ymte om, byrje å snakke om, nemne;
Sjå: frampå, orde
Artikkelside

orde

orda

verb

Opphav

norrønt orða

Tyding og bruk

seie lausleg;
nemne
Døme
  • eg skal orde det med han

Faste uttrykk

  • orde frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
Artikkelside

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

  1. seie (namnet på);
    rekne opp
    Døme
    • nemne nokon ved namn;
    • eg vil ikkje nemne namn;
    • han nemnde ikkje eit ord om det;
    • kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
  2. snakke om;
    kome inn på;
    Døme
    • eg skal nemne saka for henne;
    • problemet er ikkje nemnt i boka;
    • som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • nemne opp
    peike ut til dømes eit utval eller ei verje
  • nemne på
    ymte om
Artikkelside

vere skoren for tungebandet

Tyding og bruk

ha lett for å snakke, for å uttrykkje seg;
Artikkelside
Side 4 av 33