Bokmålsordboka
parlere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å parlere | parlerer | parlerte | har parlert | parler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| parlert + substantiv | parlert + substantiv | den/det parlerte + substantiv | parlerte + substantiv | parlerende |
Opphav
av fransk parler ‘snakke’Betydning og bruk
konversere, særlig på fransk