Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

forlate seg på

Betydning og bruk

være sikker på;
stole på;
Eksempel
  • det kan du forlate deg på!
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 3);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser
Artikkelside

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; fra latin historicus

Betydning og bruk

  1. som angår historien, som har historie (2) til emne eller formål
    Eksempel
    • ha store historiske kunnskaper;
    • historisk forskning;
    • et historisk atlas;
    • en historisk roman;
    • et historisk museum
  2. som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om
    Eksempel
    • i historisk tid;
    • her på Eidsvoll er vi på historisk grunn;
    • en historisk begivenhet;
    • et historisk faktum;
    • boka gir et historisk korrekt bilde av hendingene;
    • ha historisk betydning;
    • et historisk øyeblikk

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som virkelig har levd
  • historisk presens
    i grammatikk: presens brukt om handling eller tilstand i fortiden;
    jamfør presens
Artikkelside

gift 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gipt ‘gave’; av gi

Betydning og bruk

i kjemi: stoff som skader eller dreper en organisme
Eksempel
  • ta gift;
  • drepe med gift;
  • legge ut gift;
  • salt er gift for meg;
  • sjalusiens gift

Faste uttrykk

  • det kan du ta gift på
    være helt sikker på
Artikkelside

betalingstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tjeneste (3) en må betale for å benytte seg av
    Eksempel
    • avisen vil bli betalingstjeneste på nett
  2. i IT: tjeneste (4) som utfører betalinger
    Eksempel
    • utvikle en sikker betalingstjeneste
Artikkelside

bomsikker

adjektiv

Opphav

av bom (4

Betydning og bruk

helt sikker (3);
overbevist
Eksempel
  • være bomsikker på at en har rett
Artikkelside

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk er – aldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vite – kan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst; være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til (et problem)
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst nok – sant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart! – brennfort;
    • være til en viss hjelp – litt hjelp;
    • til en viss grad – i noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc
Artikkelside

visshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av viss (1

Betydning og bruk

forvissning, sikker kunnskap;
det å vite sikkert, sikkerhet (3)
Eksempel
  • visshet er bedre enn håp;
  • full visshet;
  • få visshet for noe;
  • vissheten om å ha gjort sitt beste;
  • vite med visshet
Artikkelside

uviss

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sikker, ikke viss
Eksempel
  • hun ble stående uviss foran døra;
  • de gikk sin vei, uvisst av hvilken grunn;
  • saken var ennå helt på det uvisse
Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

usvikeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje svik;
    • usvikeleg ven, idealist;
    • usvikeleg prov, sanning
  2. som adverb:
    • usvikeleg sikker, ekte
Artikkelside

tvillaus

adjektiv

Tyding og bruk

som det ikkje er tvil om;
heilt sikker, heilt klar
Døme
  • tvillaus samanheng;
  • dette er tvillaust rett
Artikkelside

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøver – eg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru det – det skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje tru – det kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sint – du store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem? – eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru? – jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe huset – jamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gud – jamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge
Artikkelside

trumfess

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ess i trumf (1)
  2. noko(n) som skal føre til siger;
    sikker vinnar
    Døme
    • trumfesset på det norske laget
Artikkelside

stilsikker

adjektiv

Tyding og bruk

som syner eller har sikker stilsans
Artikkelside

stilist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forfattar med (så eller så) god, sikker stil;
Døme
  • vere ein framifrå stilist
Artikkelside

sikring 1

substantiv hokjønn

Opphav

av sikker

Tyding og bruk

  1. det å sikre, bli sikra eller vere sikker, trygg;
    Døme
    • byggje ei demning til sikring mot flaum
    • rettsleg rådgjerd som skal hindre at ein lovbrytar gjer nye brotsverk
      • bli dømd til to års fengsel og åtte års sikring
  2. mekanisme til å sikre noko med
    Døme
    • sikringa på eit gevær, ein handgranat
Artikkelside

sikre

sikra

verb

Opphav

av sikker

Tyding og bruk

  1. gjere sikker;
    Døme
    • sikre vegen mot snøskred;
    • sikre framtida si;
    • sikre sigeren;
    • sikre eit gevær – hindre at geværet kan gå av;
    • vere sikra ein viss sum
  2. Døme
    • sikre seg dei beste folka;
    • sikre seg ein etterspurd ting
  3. setje i verk visse tiltak for å hindre at ein brotsmann gjer nye brotsverk
Artikkelside

sertifisere

sertifisera

verb

Opphav

frå latin av certus ‘sikker’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

godkjenne til bruk, utstyre med sertifikat
Døme
  • sertifisere eit motorkøyretøy;
  • bussen er sertifisert for 48 passasjerar
Artikkelside

safe 2, seif 2

adjektiv

Uttale

seif

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

utan risiko

Faste uttrykk

  • spele safe
    ikkje ta sjansar
Artikkelside
Side 4 av 8