Avansert søk

136 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

forlate seg på

Betydning og bruk

være sikker på;
stole på;
Eksempel
  • det kan du forlate deg på!

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 3);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; fra latin historicus

Betydning og bruk

  1. som angår historien, som har historie (2) til emne eller formål
    Eksempel
    • ha store historiske kunnskaper;
    • historisk forskning;
    • et historisk atlas;
    • en historisk roman;
    • et historisk museum
  2. som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om
    Eksempel
    • i historisk tid;
    • her på Eidsvoll er vi på historisk grunn;
    • en historisk begivenhet;
    • et historisk faktum;
    • boka gir et historisk korrekt bilde av hendingene;
    • ha historisk betydning;
    • et historisk øyeblikk

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som virkelig har levd
  • historisk presens
    i grammatikk: presens brukt om handling eller tilstand i fortiden;
    jamfør presens

gift 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gipt ‘gave’; av gi

Betydning og bruk

i kjemi: stoff som skader eller dreper en organisme
Eksempel
  • ta gift;
  • drepe med gift;
  • legge ut gift;
  • salt er gift for meg;
  • sjalusiens gift

Faste uttrykk

  • det kan du ta gift på
    være helt sikker på

betalingstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tjeneste (3) en må betale for å benytte seg av
    Eksempel
    • avisen vil bli betalingstjeneste på nett
  2. i IT: tjeneste (4) som utfører betalinger
    Eksempel
    • utvikle en sikker betalingstjeneste

bomsikker

adjektiv

Opphav

av bom (4

Betydning og bruk

helt sikker (3);
overbevist
Eksempel
  • være bomsikker på at en har rett

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk eraldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vitekan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst; være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til (et problem)
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst noksant nok
  2. Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • forsvinn og det i en viss fart!brennfort;
    • være til en viss hjelplitt hjelp;
    • til en viss gradi noen grad

Faste uttrykk

  • en viss mann
    ofte: fanden
  • et visst sted
    wc

visshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av viss (1

Betydning og bruk

forvissning, sikker kunnskap;
det å vite sikkert, sikkerhet (3)
Eksempel
  • visshet er bedre enn håp;
  • full visshet;
  • visshet for noe;
  • vissheten om å ha gjort sitt beste;
  • vite med visshet

uviss

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sikker, ikke viss
Eksempel
  • hun ble stående uviss foran døra;
  • de gikk sin vei, uvisst av hvilken grunn;
  • saken var ennå helt på det uvisse

Nynorskordboka 57 oppslagsord

usvikeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje svik;
    • usvikeleg ven, idealist;
    • usvikeleg prov, sanning
  2. som adverb:
    • usvikeleg sikker, ekte

tvillaus

adjektiv

Tyding og bruk

som det ikkje er tvil om;
heilt sikker, heilt klar
Døme
  • tvillaus samanheng;
  • dette er tvillaust rett

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøvereg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru detdet skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje trudet kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sintdu store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem?eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru?jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe husetjamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gudjamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge

trumfess

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ess i trumf (1)
  2. noko(n) som skal føre til siger;
    sikker vinnar
    Døme
    • trumfesset på det norske laget

stilsikker

adjektiv

Tyding og bruk

som syner eller har sikker stilsans

stilist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forfattar med (så eller så) god, sikker stil;
Døme
  • vere ein framifrå stilist

sikring 1

substantiv hokjønn

Opphav

av sikker

Tyding og bruk

  1. det å sikre, bli sikra eller vere sikker, trygg;
    Døme
    • byggje ei demning til sikring mot flaum
    • rettsleg rådgjerd som skal hindre at ein lovbrytar gjer nye brotsverk
      • bli dømd til to års fengsel og åtte års sikring
  2. mekanisme til å sikre noko med
    Døme
    • sikringa på eit gevær, ein handgranat

sikre

sikra

verb

Opphav

av sikker

Tyding og bruk

  1. gjere sikker;
    Døme
    • sikre vegen mot snøskred;
    • sikre framtida si;
    • sikre sigeren;
    • sikre eit geværhindre at geværet kan gå av;
    • vere sikra ein viss sum
  2. Døme
    • sikre seg dei beste folka;
    • sikre seg ein etterspurd ting
  3. setje i verk visse tiltak for å hindre at ein brotsmann gjer nye brotsverk

sertifisere

sertifisera

verb

Opphav

frå latin av certus ‘sikker’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

godkjenne til bruk, utstyre med sertifikat
Døme
  • sertifisere eit motorkøyretøy;
  • bussen er sertifisert for 48 passasjerar

safe 2, seif 2

adjektiv

Uttale

seif

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

utan risiko

Faste uttrykk

  • spele safe
    ikkje ta sjansar