Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder fysikk (1)
    Eksempel
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjelder eller samsvarer med naturlovene
    Eksempel
    • fysiske lover
  3. som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • være fysisk til stede;
    • bli kjent med nye fysiske omgivelser;
    • møte en fysisk hindring;
    • foretrekke fysiske møter framfor digitale
  4. som gjelder menneskekroppen og kroppsfunksjonene;
    Eksempel
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærhet;
    • fysisk og psykisk helse;
    • være i god fysisk form;
    • være utsatt for fysisk vold;
    • bli påført smerte og fysiske påkjenninger;
    • legge til rette for fysisk aktivitet og friluftsliv;
    • spredning av skabb skjer ved fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • møtes fysisk;
      • en fysisk krevende jobb

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • de sliter med hardt fysisk arbeid på jordene
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • belastningsskader som kunne vært forebygget ved fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturforhold på jorda
  • fysisk person
    i jus: person i vanlig forstand;
    til forskjell fra juridisk person
  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig

vett

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Betydning og bruk

(praktisk) forstand, skjønn
Eksempel
  • bondevett, næringsvett;
  • ha godt vett;
  • sunt vett;
  • snakke som en har vett tilsnakke uforstandig;
  • ha vett på å passe seg;
  • bruke vettet;
  • ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt;
  • ta til vettet;
  • er du fra vettet?
  • skremme vettet av en

Faste uttrykk

  • gå fra vettet
    miste forstanden;
    bli gal
  • miste vettet
    miste forstanden;
    bli gal

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk eraldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vitekan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst; være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til (et problem)
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei

ubevisst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er til stede i sinnet, men ikke erkjent
    Eksempel
    • et ubevisst ønske
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • småbarn handler ubevisst

Faste uttrykk

  • det ubevisste
    den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. tankevirksomhet, forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ofre, skjenke noe(n) en tanke;
    • bare tanken på mat gjør meg kvalm;
    • ha høye tanker om seg selven positiv oppfatning;
    • gjøre seg (sine) tanker om noetrekke (sine) slutninger, tenke over;
    • hvem har satt deg på den tanken?ideen
  2. Eksempel
    • den menneskelige tanke
  3. en liten mengde av noe
    Eksempel
    • en tanke fløte, takk !
    • en tanke for stor

Faste uttrykk

  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    greie å slutte å tenke på noe(n)
  • med tanke på
    når det gjelder

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; beslektet med salig

Betydning og bruk

Eksempel
  • sæl er den som har helse og forstand

Faste uttrykk

  • være like sæl
    være like glad

snever

adjektiv

Opphav

norrønt snæfr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i en snever vendingi et knipetak;
    • arbeide innenfor snevre rammer
  2. Eksempel
    • en snever krets
  3. trangt avgrenset
    Eksempel
    • i snevreste forstand;
    • en snever definisjon

skjønn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skyn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • overlate noe til ens skjønn;
    • bruke skjønn;
    • etter mitt skjønn er dette fine greier;
    • ikke ha skjønn på forretninger
  2. (oppnevnt komité som foretar) bedømmelse, vurdering, takst
    Eksempel
    • få noe avgjort ved skjønn;
    • holde offentlig skjønn

skjell 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skil

Betydning og bruk

  1. skjønn, forstand, i uttrykket
  2. Eksempel
    • gjøre rett og skjell mot alle

Faste uttrykk

  • gjøre skjell for seg
    oppfylle sine forpliktelser
  • komme til skjells år og alder
    bli voksen (og fornuftig)

skarpsinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skarp, klar forstand

Nynorskordboka 47 oppslagsord

skjønnsemd, skjønsemd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skynsemd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vise skjønnsemd

skjøn, skjønn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skyn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • etter mitt skjøn er dette bra greier;
    • ha skjønforstå
  2. det å prøve eit omstridd forhold i rettslege former
  3. rettsforretning der ein tek opp og avgjer eit skjøn (2)
    Døme
    • halde offentleg skjøn;
    • få noko avgjort ved skjøn
  4. kollektivt: medlemer av ein domstol eller ei nemnd som avgjer eit skjøn (3)

skarpsinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klar, skarp forstand

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’ av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse (1)
    Døme
    • luktesans;
    • smakssans;
    • dei fem sansanesyn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. Døme
    • (ikkje) ha sans for humor, musikk;
    • ha kritisk, økonomisk sans
  3. Døme
    • gå frå sans og samling
    • fornuft
      • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk

paranoia

substantiv hankjønn

Uttale

utt -noˊia el. -no-iˋa

Opphav

av gresk para- og nus ‘vit, forstand’; jamfør para-

Tyding og bruk

sinnssjukdom med visse vrangførestillingar, til dømes forfølgingsvanvit eller stormannsgalskap

frenesi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin; av gresk phren ‘mellomgolv, hug, forstand’

Tyding og bruk

(sjukleg) raseri, vanvit

forstandstru

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tru som er bygt på forstand og ikkje kjensler;

forstandig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av forstand

Tyding og bruk

som har eller vitnar om god forstand;
Døme
  • ein forstandig person;
  • eit forstandig svar

folkevit, folkevett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

alminneleg forstand (1), sunt skjøn
Døme
  • bruke vanleg folkevit;
  • vere blotta for folkevit

fatteevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å fatte (1);
Døme
  • dette går over mi fatteevne