Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
191 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

så det sier seks

Betydning og bruk

som er kraftig;
Se: seks
Artikkelside

forholde seg til

Betydning og bruk

  1. ta stilling til;
    ta hensyn til;
    Eksempel
    • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
    • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
    • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
  2. ha et bestemt forhold (4) til;
    relatere til
    Eksempel
    • tre forholder seg til seks som en til to
Artikkelside

heri

adverb

Betydning og bruk

i dette
Eksempel
  • utdanningen i kardiologi tar seks år, heri inngår mye teori;
  • fortellingen går fra komedie til tragedie. Heri ligger filmens problem
Artikkelside

husløs, huslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har noe sted å bo
Eksempel
  • seks familier ble husløse etter brannen
Artikkelside

hardtslående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som slår hardt
    Eksempel
    • hardtslående boksere
  2. i overført betydning: som har stor effekt;
    kraftig, sterk
    Eksempel
    • det mest hardtslående argumentetet;
    • albumet består av seks hardtslående sanger
Artikkelside

gitar

substantiv hankjønn

Uttale

utt gi-

Opphav

gjennom spansk guitarra, fra gresk kithara; samme opprinnelse som siter

Betydning og bruk

flatbunnet instrument med seks strenger til å slå på med fingrene
Eksempel
  • spille klassisk gitar;
  • akkompagnere seg selv på gitar;
  • bassgitar
Artikkelside

bindingstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid da kontrakt ikke kan oppheves
Eksempel
  • lån med bindingstid på tre år;
  • et abonnement med seks måneders bindingstid
Artikkelside

seksradet, seksrada

adjektiv

Faste uttrykk

  • seksradet bygg
    byggvarietet med seks kornrader i akset
Artikkelside

V6

forkorting

Opphav

av V (4)

Betydning og bruk

i totalisatorspill: seks vinnere
Artikkelside

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár; beslektet med gresk horos ‘år’ og hora ‘årstid, time’

Betydning og bruk

  1. tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år, kalenderår;
    Eksempel
    • modellen er ny av året;
    • i begynnelsen av året 2004;
    • til neste år
  2. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager);
    jamfør måneår og solår
    Eksempel
    • være to år (gammel);
    • et tre år gammelt barn;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • tjene 400 000 i året;
    • det er år og dag siden jeg har sett henne
  3. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomen
    Eksempel
    • 1982 ble et middels år for landbruket;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • i år
    i inneværende år
  • med årene
    etter som årene går, med alderen
  • til års
    (være) eldre, gammel, oppe i årene
  • trekke på årene
    bli eldre, bli gammel
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    (opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
  • år om annet
    • (etter tysk) hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året
Artikkelside

Nynorskordboka 105 oppslagsord

brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Tyding og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengda eller høgda;
    motsett smal (2, til skilnad frå lang (2 og høg (1
    Døme
    • vere brei over akslene;
    • sjå ut over den breie fjorden;
    • dei breie bygdene kring Mjøsa
  2. med ei viss oppgjeven utstrekning, målt på tvers av lengda eller høgda
    Døme
    • huset er tolv meter langt og seks meter breitt
  3. som femner om mykje eller mange;
    Døme
    • eit breitt vareutval;
    • ein open, brei og sakleg debatt;
    • opptre for eit breitt publikum;
    • dei mobiliserte breie lag av folket;
    • eit breitt fleirtal slutta seg til forslaga
  4. Døme
    • prate brei lærdøl;
    • ho prata ei brei søritaliensk dialekt
    • brukt som adverb
      • prate breitt

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • i sju lange og sju breie
    svært lenge;
    i det uendelege
    • vente på svar i sju lange og sju breie
  • vidt og breitt
    mange stader;
    overalt
    • ho hadde kontaktar vidt og breitt
Artikkelside

auge 1, auga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auga

Tyding og bruk

  1. sanseorgan for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
    Døme
    • to øyre og to auge;
    • ha vondt i auga;
    • opne auga;
    • halde seg for auga;
    • ha blå eller brune auge;
    • ha tårer i auga
  2. synsevne, synssans
    Døme
    • ha gode, dårlege auge
  3. uttrykk i auga;
    Døme
    • ha kvasse auge;
    • eit lurt glimt i auga;
    • ei gammal dame med milde auge
  4. Døme
    • så langt auget rekk;
    • ikkje få auga frå;
    • auga deira møttest
  5. oppfatning, synsmåte
    Døme
    • vere viktig i eigne auge;
    • sjå saka med norske auge;
    • ho er ein helt i mine auge;
    • sjå ei sak med nye auge
  6. merke eller flekk som liknar eit auge (1, 1); jamfør smørauge
    Døme
    • auga på ei potet;
    • terningen viste seks auge
  7. opning (2), hol; jamfør nålauge
    Døme
    • auget på ei nål;
    • auget i orkanen

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    (etter 2. Mos 21,24) hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • blått auge
    blåmerke (av bløding under huda) rundt auga
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • falle i auga
    vere påfallande
  • få auga opp for
    bli medviten om
  • få auge på
    oppdage, sjå
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • ha auga med seg
    følgje nøye med;
    vere årvak
  • ha auge for
    ha sans for;
    ha merksemda retta mot
  • ha eit godt auge til
    ha positive kjensler for;
    like (nokon) svært godt
  • ha noko for auge
    ha planar om;
    ha som formål;
    vere medviten om
    • berre ha eitt mål for auge;
    • ha bumiljøet for auge
  • halde auge med
    passe på;
    følgje med på;
    sjå etter
    • halde auge med barna;
    • halde auge med utviklinga
  • ikkje noko for auget
    lite pen
  • ikkje tru sine eigne auge
    vere svært overraska
  • ikkje vilje sjå for sine auge
    ikkje vilje møte
  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • late att auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
    • late att auga for realitetane
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • sjå noko i auga
    vere budd på;
    innsjå;
    godta
    • sjå sanninga i auga
  • sjå nokon i auga
    møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
    • ikkje tore å sjå folk i auga
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er …
  • ta til seg auga
    flytte blikket bort frå (noko)
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

futhark

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fuþark, etter dei seks første teikna i runerekkja

Tyding og bruk

namn på runerekkja;
jamfør rune (1, 1)
Døme
  • den eldre og den yngre futharken
Artikkelside

forvaringsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • aktor la ned påstand om forvaringsdom;
  • minstetida på forvaringsdommen vart sett til seks år
Artikkelside

bouillabaisse

substantiv hankjønn

Uttale

bojabeˊs

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

sterkt krydra suppe med fisk og skaldyr, vanleg i Sør-Frankrike
Døme
  • ein bouillabaisse med seks fiskeslag
Artikkelside

sikspenslue, sikspensluve

substantiv hokjønn

Opphav

frå engelsk ‘seks pence’, på grunn av den låge prisen på lua

Tyding og bruk

lita flat sportslue med smal skugge av same stoff som lua
Artikkelside

sekspakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter engelsk sixpack

Tyding og bruk

pakning med seks flasker eller boksar
Døme
  • ein sekspakning (med) øl
Artikkelside

sex

substantiv hankjønn

Uttale

seks

Opphav

engelsk; samanheng med seksual

Tyding og bruk

det som har med kjønnslivet å gjere;
Døme
  • spekulere i sex og vald
Artikkelside

V6

substantiv hankjønn

Opphav

av V (3

Tyding og bruk

i totalisatorspel: med seks vinnarar
Artikkelside

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tenner – sjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise seg – òg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mann – stram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på
Artikkelside
Side 4 av 11