Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

styrtning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bratt (fjell)skråning, stup
Eksempel
  • falle, gå utfor en styrtning
Artikkelside

stup

substantiv intetkjønn

Opphav

av stupe

Betydning og bruk

  1. det å stupe, øvelse i svømmesport
    Eksempel
    • svalestup;
    • kunststup, sviktstup;
    • bli norgesmester i stup
  2. bratt fjellvegg
    Eksempel
    • et stup på 200 m;
    • gå utfor et stup
Artikkelside

skisport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sport som blir drevet på ski (2 (turgåing, langrenn, hopping, slalåm og utfor)
Artikkelside

rutsje

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. gli hurtig, rase
    Eksempel
    • rutsje utfor en skrent
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • rutsje nedover på resultatlista
Artikkelside

fryd

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt frygð ‘herlighet’

Betydning og bruk

inderlig glede, lykke
Eksempel
  • alt er fryd og glede;
  • fryd og gammen;
  • hun hoppet utfor med skrekkblandet fryd;
  • det skal være meg en sann fryd å hjelpe til

Faste uttrykk

  • en fryd for øyet
    vakkert å se på
    • illustrasjonene er en fryd for øyet
Artikkelside

fotfeste

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. feste for foten
    Eksempel
    • hun mistet fotfestet og skled utfor en skrent
  2. fast posisjon;
    Eksempel
    • få fotfeste på et marked
  3. grunnlag for tro eller tilværelse
    Eksempel
    • hun har mistet fotfestet i virkeligheten
Artikkelside

bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Betydning og bruk

  1. terrengskråning, særlig om side av en ås
    Eksempel
    • en bratt bakke;
    • vi gikk bakke opp og bakke ned;
    • huset ligger oppe i bakken
  2. Eksempel
    • falle i bakken
  3. rygg på forskjellige redskap;
    motsatt egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (2
    • gå i bakken med et smell;
    • syklisten gikk i bakken
  • gå nedover bakke med
    gå (sterkt) tilbake, bli svakere
    • det begynte å gå nedover bakke med økonomien;
    • livet skled utfor bakke
  • legge i bakken
    bringe til liggende stilling på bakken, takle;
    overvinne (i slåssing)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på bar bakke
    uten nødvendige ressurser;
    uten kunnskap
    • begynne på bar bakke;
    • politiet står på bar bakke i etterforskningen
  • sette på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg en pust i bakken
    ta seg en pause
Artikkelside

avkjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted der en kan kjøre (1) av fra en (hoved)vei
    Eksempel
    • ta avkjøringen til sentrum
  2. det å kjøre av fra eller utfor veien
    Eksempel
    • autovernet skal hindre avkjøring fra veien
Artikkelside

alpin

adjektiv

Uttale

alpiˊn

Opphav

av latin alpinus ‘fra Alpene’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, kommer fra Alpene eller andre fjellstrøk
    Eksempel
    • den alpine sone;
    • alpin vegetasjon
  2. som gjelder slalåm, utfor og lignende
    Eksempel
    • alpin skisport

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute
Artikkelside

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase, strøyme (ned)
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • styrte ned;
    • elva styrta utfor stupet
  2. tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga
    • kaste, støyte ned
      • styrte nokon i avgrunnen
    • felle (3
      • styrte regjeringa
    • kaste (3
      • styrte ein i ulykka;
      • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  3. Døme
    • styrte på dør
  4. falle om
    Døme
    • han gjekk til han styrta
Artikkelside

storslalåm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skirenning i ei løype med større høgdeskilnad og breiare portar enn vanleg slalåm, til skilnad frå slalåm (2, 1) og utfor (1
Artikkelside

slalåm 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som slalåm (1

Tyding og bruk

  1. det å renne på ski i mange svingar i bratt lende, særleg det å renne i ei avmerkt løype med portar og krappe svingar, til skilnad frå storslalåm og utfor (1
    Døme
    • køyre, renne, stå slalåm
  2. det å køyre i svingar med køyretøy
    Døme
    • bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane
Artikkelside

skisport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sport som ein driv på ski, til dømes turgåing, langrenn, hopping, slalåm og utfor
Artikkelside

rutsje

rutsja

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

gli snøgt, rase
Døme
  • rutsje utfor;
  • rutsje nedover
Artikkelside

ruse 3

rusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. springe vilt, storme fram;
    Døme
    • ruse ut og ta ballen;
    • han rusa ned frå taket – gleid utfor og ramla ned
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ruse motoren, bilen
Artikkelside

fastne

fastna

verb

Tyding og bruk

  1. bli fast (2), hardne, stivne
    Døme
    • grauten har fastna
  2. finne feste
    Døme
    • eg rausa utfor, men fastna i ei bjørk
Artikkelside

bakke 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakki

Tyding og bruk

  1. terrengskråning, særleg om sida av ein ås eller haug
    Døme
    • ein bratt bakke i vegen;
    • gå opp bakken;
    • huset låg oppi bakken
  2. Døme
    • dette i bakken;
    • miste noko i bakken
  3. rygg på ymse bitjern;
    motsett egg (1, 1)

Faste uttrykk

  • bere utfor bakke med
    gå (sterkt) attende, bli svakare;
    gå ille
    • det ber utfor bakke med økonomien;
    • livet gjekk utfor bakke etter ulykka
  • gå i bakken
    ramle, falle i bakken (3
    • gå i bakken med eit smell;
    • fleire stillas gjekk i bakken under stormen
  • leggje i bakken
    bringe til liggjande stilling på bakken, takle;
    vinne over (i slåsting)
    • bli lagt i bakken av politiet
  • liten bakke
    i skihopp: normalbakke
  • på berr bakke
    utan naudsynte ressursar;
    utan kunnskap
    • familien stod på berr bakke etter flaumen;
    • politiet står på berr bakke i etterforskinga
  • setje på bakken
    i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
    • flyet vart satt på bakken etter ein teknisk svikt;
    • selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
  • stor bakke
    i skihopp: stor hoppbakke;
    storbakke
  • ta seg ein pust i bakken
    ta seg ein pause
Artikkelside

avkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad der ein kan køyre (1) av frå ein (hovud)veg
    Døme
    • ta tredje avkøyring til venstre
  2. det å køyre av frå eller utfor vegen
    Døme
    • autovernet skal hindre avkøyring
Artikkelside
Side 3 av 4