Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
60 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
styrtning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bratt (fjell)skråning, stup
Eksempel
falle, gå utfor en
styrtning
Artikkelside
stup
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stupe
Betydning og bruk
det å stupe, øvelse i svømmesport
Eksempel
svale
stup
;
kunst
stup
, svikt
stup
;
bli norgesmester i
stup
bratt fjellvegg
Eksempel
et
stup
på 200 m
;
gå utfor et
stup
Artikkelside
skisport
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sport som blir drevet på
ski
(
2
II)
(turgåing, langrenn, hopping, slalåm og utfor)
Artikkelside
rutsje
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
gli hurtig, rase
Eksempel
rutsje
utfor en skrent
i overført betydning
:
Eksempel
rutsje
nedover på resultatlista
Artikkelside
fryd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
frygð
‘herlighet’
Betydning og bruk
inderlig glede, lykke
Eksempel
alt er
fryd
og glede
;
fryd
og gammen
;
hun hoppet utfor med skrekkblandet fryd
;
det skal være meg en sann fryd å hjelpe til
som etterledd i ord som
skadefryd
Faste uttrykk
en fryd for øyet
vakkert å se på
illustrasjonene er en fryd for øyet
Artikkelside
fotfeste
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
feste for foten
Eksempel
hun mistet
fotfestet
og skled utfor en skrent
fast posisjon
;
innpass
Eksempel
få fotfeste på et marked
grunnlag for tro eller tilværelse
Eksempel
hun har mistet
fotfestet
i virkeligheten
Artikkelside
bakke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bakki
Betydning og bruk
terrengskråning, særlig om side av en ås
Eksempel
en bratt
bakke
;
vi gikk
bakke
opp og
bakke
ned
;
huset ligger oppe i
bakken
mark
(
1
I)
,
jord
Eksempel
falle i
bakken
rygg på forskjellige redskap
;
motsatt
egg
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
gå i bakken
ramle, falle i
bakken
(
2
II)
gå i bakken med et smell
;
syklisten gikk i bakken
gå nedover bakke med
gå (sterkt) tilbake, bli svakere
det begynte å gå nedover bakke med økonomien
;
livet skled utfor bakke
legge i bakken
bringe til liggende stilling på bakken, takle
;
overvinne (i slåssing)
bli lagt i bakken av politiet
liten bakke
i skihopp:
normalbakke
på bar bakke
uten nødvendige ressurser
;
uten kunnskap
begynne på bar bakke
;
politiet står på bar bakke i etterforskningen
sette på bakken
i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
flyet ble satt på bakken etter en teknisk svikt
stor bakke
i skihopp: stor hoppbakke
;
storbakke
ta seg en pust i bakken
ta seg en pause
Artikkelside
avkjøring
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted der en kan
kjøre
(1)
av fra en (hoved)vei
Eksempel
ta avkjøringen til sentrum
det å kjøre av fra
eller
utfor veien
Eksempel
autovernet skal hindre avkjøring fra veien
Artikkelside
alpin
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
alpiˊn
Opphav
av
latin
alpinus
‘fra Alpene’
Betydning og bruk
som gjelder, kommer fra Alpene
eller
andre fjellstrøk
Eksempel
den
alpine
sone
;
alpin
vegetasjon
som gjelder slalåm, utfor
og lignende
Eksempel
alpin
skisport
Faste uttrykk
alpine grener
slalåm
,
parallellslalåm
,
storslalåm
,
super-G
og
utfor
(
1
I)
;
til forskjell fra
nordiske grener
Artikkelside
Nynorskordboka
31
oppslagsord
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
;
samanheng
med
stutt
Tyding og bruk
drive
(
3
III)
,
køyre
,
renne
(
4
IV)
Døme
støyte spydet i noko(n)
;
støyte stokken i golvet
knuse med støytar
støyte hol på isen med ei jernstong
;
støyte sund noko i ein mortar
dytte
(
1
I)
,
puffe
,
skuve
Døme
støyte kule
;
støyte båten frå land
;
støyte alle frå seg
;
støyte nokon utfor eit stup
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
støyte i nasen
fornærme
,
krenkje
,
såre
(
2
II)
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
bli, kjenne seg støytt over noko
i
presens partisipp
: som skaper motvilje
verke støytande
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte mot
òg i
overført tyding
: kollidere
støyte mot kvarandre
;
støyte mot ein mur av uvilje
støyte på
òg
overført tyding
: tilfeldig treffe på
støyte på grunn
støyte saman
kome (tilfeldig) borti
;
òg: bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort, stengje ute
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase, strøyme (ned)
Døme
flyet styrta i havet
;
styrte
ned
;
elva styrta utfor stupet
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
kaste, støyte ned
styrte
nokon i avgrunnen
felle
(
3
III)
styrte
regjeringa
kaste
(
3
III)
styrte
ein i ulykka
;
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
fare
(
2
II)
,
storme
Døme
styrte
på dør
falle om
Døme
han gjekk til han styrta
døy brått
;
sjølvdaude
kua styrta på båsen
Artikkelside
storslalåm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skirenning i ei løype med større høgdeskilnad og breiare portar enn vanleg slalåm, til skilnad frå
slalåm
(
2
II
, 1)
og
utfor
(
1
I)
Artikkelside
slalåm
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
slalåm
(
1
I)
Tyding og bruk
det å renne på ski i mange svingar i bratt lende, særleg det å renne i ei avmerkt løype med portar og krappe svingar, til skilnad frå
storslalåm
og
utfor
(
1
I)
Døme
køyre, renne, stå slalåm
det å køyre i svingar med
køyretøy
Døme
bilen køyrde slalåm mellom fotgjengarane
Artikkelside
skisport
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sport som ein driv på ski,
til dømes
turgåing, langrenn, hopping, slalåm og utfor
Artikkelside
rutsje
rutsja
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
gli snøgt, rase
Døme
rutsje utfor
;
rutsje nedover
Artikkelside
ruse
3
III
rusa
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
;
tyding
2 frå
engelsk
Tyding og bruk
springe vilt, storme fram
;
styrte
,
falle
Døme
ruse ut og ta ballen
;
han rusa ned frå taket
–
gleid utfor og ramla ned
gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
Døme
ruse motoren, bilen
Artikkelside
fastne
fastna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli
fast
(2)
, hardne, stivne
Døme
grauten har fastna
finne feste
Døme
eg rausa utfor, men fastna i ei bjørk
Artikkelside
bakke
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bakki
Tyding og bruk
terrengskråning, særleg om sida av ein ås
eller
haug
Døme
ein bratt bakke i vegen
;
gå opp bakken
;
huset låg oppi bakken
mark
(
1
I)
,
jord
Døme
dette i bakken
;
miste noko i bakken
rygg på ymse bitjern
;
motsett
egg
(
1
I
, 1)
banke
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
bere utfor bakke med
gå (sterkt) attende, bli svakare
;
gå ille
det ber utfor bakke med økonomien
;
livet gjekk utfor bakke etter ulykka
gå i bakken
ramle, falle i
bakken
(
3
III)
gå i bakken med eit smell
;
fleire stillas gjekk i bakken under stormen
leggje i bakken
bringe til liggjande stilling på bakken, takle
;
vinne over (i slåsting)
bli lagt i bakken av politiet
liten bakke
i skihopp:
normalbakke
på berr bakke
utan naudsynte ressursar
;
utan kunnskap
familien stod på berr bakke etter flaumen
;
politiet står på berr bakke i etterforskinga
setje på bakken
i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
flyet vart satt på bakken etter ein teknisk svikt
;
selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
stor bakke
i skihopp: stor hoppbakke
;
storbakke
ta seg ein pust i bakken
ta seg ein pause
Artikkelside
avkøyring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der ein kan
køyre
(1)
av frå ein (hovud)veg
Døme
ta tredje avkøyring til venstre
det å køyre av frå
eller
utfor vegen
Døme
autovernet skal hindre avkøyring
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100