Bokmålsordboka
rutsje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rutsje | rutsjer | rutsja | har rutsja | rutsj!rutsje! |
| rutsjet | har rutsjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rutsja + substantiv | rutsja + substantiv | den/det rutsja + substantiv | rutsja + substantiv | rutsjende |
| rutsjet + substantiv | rutsjet + substantiv | den/det rutsjede + substantiv | rutsjede + substantiv | |
| den/det rutsjete + substantiv | rutsjete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- gli hurtig, rase
Eksempel
- rutsje utfor en skrent
- i overført betydning:
Eksempel
- rutsje nedover på resultatlista