Bokmålsordboka
avkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en avkjøring | avkjøringen | avkjøringer | avkjøringene |
| hunkjønn | ei/en avkjøring | avkjøringa | ||
Betydning og bruk
- sted der en kan kjøre (1) av fra en (hoved)vei
Eksempel
- ta avkjøringen til sentrum
- det å kjøre av fra eller utfor veien
Eksempel
- autovernet skal hindre avkjøring fra veien