Avansert søk

94 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

sid

adjektiv

Opphav

norrønt síðr

Betydning og bruk

  1. som når langt ned
    Eksempel
    • en sid kjole;
    • fotsid
  2. om lende: som ligger lavt og er fuktig
    Eksempel
    • side myrer
  3. Eksempel
    • ta en sid slurk;
    • være sid til å drikkesvær, seig

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr

Betydning og bruk

  1. tykk og klebrig
    Eksempel
    • seig som sirup, tjære
  2. myk og sterk;
    motsatt mør og sprø
    Eksempel
    • seigt kjøtt;
    • seig skorpe på brødet
  3. drøy, lang og hard
    Eksempel
    • en seig tur;
    • et seigt arbeid
  4. (sterk og) utholdende
    Eksempel
    • en seig kar;
    • han er seig til å gå på ski
  5. Eksempel
    • være seig i vendingen

rugg

substantiv hankjønn

Opphav

av rugge (2 eller beslektet med i dialekter ruge ‘(møkk-)klump’

Betydning og bruk

stort, kraftig menneske eller dyr
Eksempel
  • en svær rugg av en okse

fæl

adjektiv

Opphav

jamfør fæle (2 og fælen

Betydning og bruk

  1. skremmende, uhyggelig, avskyelig
    Eksempel
    • en fæl opplevelse;
    • et fælt syn;
    • fælt vær;
    • se fæl ut;
    • skitten og fæl
  2. svær, veldig
    Eksempel
    • være fæl til å banne
    • brukt som adverb
      • det er fælt som du klager;
      • ikke så fælt lenge

formidabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin formidare ‘være redd’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en formidabel suksess;
  • en formidabel utfordring;
  • vi har sett en formidabel vekst i økonomien

fork

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt forkr ‘båtshake’

Betydning og bruk

  1. grov stav;
  2. tykk kjepp, ofte med forgrening i den ene enden
  3. stor skapning;
    svær kar;

durabel

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘varig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et durabelt slagsmål;
  • et durabelt uvær;
  • en durabel fest
  • brukt som adverb
    • vinne durabelt

diger

adjektiv

Opphav

norrønt digr; beslektet med deig

Betydning og bruk

som tar mye plass;
stor, svær;
Eksempel
  • et digert beist;
  • han var en diger mann;
  • veibanen var sperret av digre steiner;
  • sette opp et digert glis

brande

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som brand

Betydning og bruk

stor og kraftig person
Eksempel
  • en svær brande av en securitasvakt

bastant

adjektiv

Uttale

bastanˊt

Opphav

av italiensk bastare; jamfør basta

Betydning og bruk

  1. litt for kraftig;
    tykk og svær;
    Eksempel
    • en bastant bygningsmasse
  2. Eksempel
    • ha bastante meninger;
    • si et bastant nei til nedleggelse;
    • trekke bastante konklusjoner

Nynorskordboka 64 oppslagsord

uruggeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje til å rugge;
    Døme
    • ho er uruggeleg (i saka);
    • dette står uruggeleg (fast)
  2. Døme
    • uruggelege mengder
    • som adverb:
      • uruggeleg stor

uhandterleg

adjektiv

Tyding og bruk

vanskeleg eller tungvinn å handtere;
Døme
  • ei stor og uhandterleg rive

tungfør

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har vanskar med å gå eller lede seg snøgt;
    sein og tung i kropp og lemer
  2. Døme
    • tungfør reiskap
  3. Døme
    • tungført arbeid

trusk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av truske

Tyding og bruk

  1. uvørden person
  2. svær skapning

trumpen

adjektiv

Tyding og bruk

trek

adjektiv

Opphav

norrønt þrekinn; samanheng med trott og sterk

Tyding og bruk

torsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þo(r)skr

Tyding og bruk

(fisk av) art i torskefamilien;
Gadus morhua
Døme
  • havtorsk;
  • koketorsk;
  • få, fiske, fange ein svær torsk

søyen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det eimar av;
    varm og råsken
  2. tung og doven;
    Døme
    • fisken er søyen

søk 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med søkje (1

Tyding og bruk

Døme
  • det er svær søk etter sukker

sværvektar

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg om boksar, brytar i tungvektsklassa

Tyding og bruk

svær, kraftig person
Døme
  • ein retteleg sværvektar av ei kjerring