Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
94 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
sid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
síðr
Betydning og bruk
som når langt ned
Eksempel
en
sid
kjole
;
fot
sid
om lende: som ligger lavt og er fuktig
Eksempel
side
myrer
kraftig
,
drabelig
Eksempel
ta en
sid
slurk
;
være
sid
til å drikke
–
svær, seig
Artikkelside
seig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seigr
Betydning og bruk
tykk og klebrig
Eksempel
seig
som sirup, tjære
myk og sterk
;
motsatt
mør
og
sprø
Eksempel
seigt
kjøtt
;
seig
skorpe på brødet
drøy, lang og hard
Eksempel
en
seig
tur
;
et
seigt
arbeid
(sterk og) utholdende
Eksempel
en
seig
kar
;
han er
seig
til å gå på ski
svær
,
fæl
være
seig
til å drikke
sen
(
3
III)
,
treg
Eksempel
være
seig
i vendingen
Artikkelside
rugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rugge
(
2
II)
eller
beslektet
med
i dialekter
ruge
‘(møkk-)klump’
Betydning og bruk
stort, kraftig menneske
eller
dyr
Eksempel
en svær
rugg
av en okse
Artikkelside
fæl
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fæle
(
2
II)
og
fælen
Betydning og bruk
skremmende, uhyggelig, avskyelig
Eksempel
en
fæl
opplevelse
;
et
fælt
syn
;
fælt
vær
;
se
fæl
ut
;
skitten og
fæl
svær, veldig
Eksempel
være
fæl
til å banne
brukt som adverb
det er
fælt
som du klager
;
ikke så
fælt
lenge
Artikkelside
formidabel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
formidare
‘være redd’
Betydning og bruk
svær
,
veldig
Eksempel
en
formidabel
suksess
;
en formidabel utfordring
;
vi har sett en formidabel vekst i økonomien
Artikkelside
fork
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
forkr
‘båtshake’
Betydning og bruk
grov stav
;
lurk
(1)
tykk kjepp, ofte med forgrening i den ene enden
stor skapning
;
svær kar
;
lurk
(2)
Artikkelside
durabel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘varig’
Betydning og bruk
svær
,
veldig
,
kraftig
Eksempel
et
durabelt
slagsmål
;
et
durabelt
uvær
;
en
durabel
fest
brukt som adverb
vinne durabelt
Artikkelside
diger
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
digr
;
beslektet
med
deig
Betydning og bruk
som tar mye plass
;
stor, svær
;
omfangsrik
Eksempel
et
digert
beist
;
han var en diger mann
;
veibanen var sperret av digre steiner
;
sette opp et digert glis
Artikkelside
brande
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
brand
Betydning og bruk
stor og kraftig person
Eksempel
en svær
brande
av en securitasvakt
Artikkelside
bastant
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
bastanˊt
Opphav
av
italiensk
bastare
;
jamfør
basta
Betydning og bruk
litt for kraftig
;
tykk og svær
;
massiv
(
2
II
, 1)
Eksempel
en bastant bygningsmasse
skråsikker
Eksempel
ha
bastante
meninger
;
si et bastant nei til nedleggelse
;
trekke bastante konklusjoner
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
uruggeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje til å rugge
;
urikkeleg
,
stø
(
3
III)
Døme
ho er
uruggeleg
(i saka)
;
dette står
uruggeleg
(fast)
ovleg
,
svær
Døme
uruggelege
mengder
som
adverb
:
uruggeleg
stor
Artikkelside
uhandterleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vanskeleg
eller
tungvinn å handtere
;
ulagleg
,
klumpete
,
svær
Døme
ei stor og
uhandterleg
rive
Artikkelside
tungfør
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har vanskar med å gå
eller
lede seg snøgt
;
sein og tung i kropp og lemer
gravid
uhandterleg
,
klumpete
,
svær
Døme
tungfør reiskap
mødesam
Døme
tungført arbeid
Artikkelside
trusk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
truske
Tyding og bruk
uvørden person
svær skapning
Artikkelside
trumpen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stor og svær
;
klumpete
;
klossete
tverr
,
egen
,
rang
(
2
II)
,
grinete
Artikkelside
trek
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrekinn
;
samanheng
med
trott
og
sterk
Tyding og bruk
diger
,
svær
;
tjukk
Artikkelside
torsk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þo
(
r
)
skr
Tyding og bruk
(fisk av) art i torskefamilien
;
Gadus morhua
Døme
havtorsk
;
koketorsk
;
få, fiske, fange ein svær torsk
Artikkelside
søyen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det eimar av
;
varm og råsken
tung og doven
;
ufrisk
Døme
fisken er søyen
tung
,
svær
;
hardhendt
,
ofseleg
Artikkelside
søk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
søkje
(
1
I)
Tyding og bruk
etterspurnad
Døme
det er svær søk etter sukker
Artikkelside
sværvektar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
eigenleg
om boksar, brytar i tungvektsklassa
Tyding og bruk
svær, kraftig person
Døme
ein retteleg sværvektar av ei kjerring
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100