Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

drasse

verb

Opphav

beslektet med dra

Betydning og bruk

bære, slepe, dra på, dragse
Eksempel
  • drasse på en tung koffert;
  • hva er det du drasser rundt med?

dorg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dorg; beslektet med dra

Betydning og bruk

fiskesnøre med kroker til å slepe eller ha hengende etter båten

buksere

verb

Opphav

gjennom nederlandsk; fra latin pulsare ‘støte’

Betydning og bruk

  1. slepe et fartøy med et annet
    Eksempel
    • redningsskøyta bukserte skipet til kai
  2. Eksempel
    • flyttefolkene bukserte flygelet opp trappene

Nynorskordboka 35 oppslagsord

subbe 2

subba

verb

Opphav

samanheng med svabbe

Tyding og bruk

  1. arbeide, gå i søle, væte
    Døme
    • soldatane gjekk og subba i søle under heile utmarsjen
    • gå tungt og dragande
      • subbe rundt i tøflar
    • slepe (2, 1)
      • kjolen subba i bakken
  2. feie, sope hardt og vørdlaust
    Døme
    • subbe i hop terningane;
    • subbe inn pengar;
    • subbe med, til seg;
    • subbe ned det som stod på bordet;
    • subbe saman noko i ein fart

strete 3

streta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt strita

Tyding og bruk

slite og slepe;
ta eit røynetak;

Faste uttrykk

  • strete imot
    gjere motstand

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. dra, rive, tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • kua sleit seg;
    • slite av, laus, over, sund
  2. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme, tære med mykje bruk
    Døme
    • slite klede og sko;
    • målinga på huset var sliten (av);
    • slite skulebenkenòg: gå på skule;
    • slite ned, ut nokonytte så lenge det er brukeleg;
    • slite på den same frakkenbruke;
    • slite på nervaneta hardt på nervane
    • i perfektum partisipp:
      • slitne klede
  3. arbeide hardt, slepe (2, 2), streve
    Døme
    • slite seg opp den bratte bakken;
    • slite og arbeide heile livet
  4. falle einskilde regndropar eller snøfjon

Faste uttrykk

  • slite med
    plagast (til dømes med ein skade)
  • slite seg ut
    miste helsa av hardt arbeid

sløyfe 2

sløyfa

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘slepe bort’

Tyding og bruk

la vere å ta;
fjerne, ta bort, utelate
Døme
  • sløyfe sukker i teen;
  • sløyfe den siste ruteavgangen

sløre 1

sløra

verb

Opphav

frå lågtysk; nederlandsk

Tyding og bruk

  1. segle i vind som kjem på skrå bakantil
  2. dra etter seg;

slitre

slitra

verb

Opphav

av slette (6 og slite (2

Tyding og bruk

  1. slite gong på gong;
    slite og slepe
    Døme
    • han slitra og sleit på nota

slepenot, slepenót

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

not til å slepe i sjøen

slepar

substantiv hankjønn

Opphav

av slepe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få slepar om bord;
    • sleparen rauk

slep 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta ein båt på slep;
    • ha ein ungeflokk på slepetter seg som ein hale
  2. tungt arbeid;
    Døme
    • slit og slep
  3. noko som blir slept
    Døme
    • bergingsbåten kom med eit slep;
    • brurekjole med langt slep

slep 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slepe (2

Tyding og bruk