Bokmålsordboka
buksere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å buksere | bukserer | bukserte | har buksert | bukser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| buksert + substantiv | buksert + substantiv | den/det bukserte + substantiv | bukserte + substantiv | bukserende |
Opphav
gjennom nederlandsk; fra latin pulsare ‘støte’Betydning og bruk
- slepe et fartøy med et annet
Eksempel
- redningsskøyta bukserte skipet til kai
Eksempel
- flyttefolkene bukserte flygelet opp trappene