Nynorskordboka
sløyfe 2
sløyfa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sløyfaå sløyfe | sløyfar | sløyfa | har sløyfa | sløyf!sløyfa!sløyfe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sløyfa + substantiv | sløyfa + substantiv | den/det sløyfa + substantiv | sløyfa + substantiv | sløyfande |
Opphav
frå lågtysk eigenleg ‘slepe bort’Tyding og bruk
la vere å ta;
fjerne, ta bort, utelate
Døme
- sløyfe sukker i teen;
- sløyfe den siste ruteavgangen