Avansert søk

72 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

  1. brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
    jamfør vår (2
    Eksempel
    • se på oss;
    • stakkars oss!
    • vi arbeidere;
    • vi som er her;
    • alle vi som bor her;
    • vi to
    • på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
      • vi takker for forespørselen
    • allmenngjørende:
      • vi finner alltid unntakdet fins
    • brukt om nasjonen:
      • vi røyker mindre
    • som substantiv:
      • det store videt store flertallet
  2. for 1. person entall: kongelig flertall
    Eksempel
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talere, journalister og lignende:
      • først vil vi ta for oss
    • ofte spøkefullt, ironisk:
      • nå skal vi se
  3. 2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
    Eksempel
    • kom skal vi ta tran

verdensrekord

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særlig i idrett: beste godkjente resultat i en gren, øvelse
    Eksempel
    • sette verdensrekord på 500 m
  2. spøkefullt, ironisk:
    Eksempel
    • verdensrekord i sen saksbehandling

verdensklok

adjektiv

Betydning og bruk

ofte ironisk: med stort innsyn i menneskelivet
Eksempel
  • et verdensklokt leserinnlegg

velsignelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (gammeltestamentlig) formular som uttrykker ønske om Guds omsorg og nåde;
    motsatt forbannelse
    Eksempel
    • bli til velsignelse;
    • det følger velsignelse med å gi;
    • være til velsignelse for sine nærmeste;
    • ta imot, lyse velsignelsenjamfør velsigne (1)
  2. Eksempel
    • dere har min velsignelse til tiltaket
    • gode (2
      • den velsignelsen som bilen erogså ironisk

utsøkt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svært fin, av høy kvalitet
    Eksempel
    • utsøkt mat og vin;
    • det var meg en utsøkt fornøyelse
  2. ironisk: utspekulert
    Eksempel
    • en utsøkt spydighet

teoretiker

substantiv hankjønn

Opphav

tysk; jamfør teoretisk

Betydning og bruk

  1. person som gransker, kjenner godt til eller er opptatt av teori
    Eksempel
    • han er teoretikeren i partiet
  2. ironisk: verdensfjern, upraktisk person;
    person som er full av planer som ikke lar seg gjennomføre

takk 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þǫkk femininum

Betydning og bruk

  1. ytring eller handling som uttrykker takknemlighet
    Eksempel
    • være noen (stor) takk skyldig;
    • takk og farvelse farvel (1;
    • få en gave til takk;
    • få blomster som takk for innsatsen;
    • du skal ha takk for at du sa ifra;
    • si noen et takkens ord
    • ironisk:
      • er dette takken etter alt vi har gjort for deg?
    • som interjeksjon:
      • mange takk!
      • takk for maten!
      • takk for sist!
      • takk, nå er jeg forsynt
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • si takk for seg
    ta avskjed, slutte (i en stilling eller lignende)
  • ta til takke med
    nøye seg med

såkalt

adjektiv

Opphav

av (5 og kalle

Betydning og bruk

  1. brukt foran sjeldne eller spesielle ord:
    Eksempel
    • vi har flere såkalte mediatek;
    • prisene er regnet ut fra såkalte basispunkter
  2. brukt ironisk:
    Eksempel
    • stedets såkalte hotell

søte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘sødme’, egentlig ironisk navn på grunn av bitter smak

Betydning og bruk

navn på visse planter i søterotfamilien
Eksempel
  • bakkesøte, skarpsøte, småsøte

syrlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. svakt sur
    Eksempel
    • frukten har en syrlig smak
  2. Eksempel
    • få et syrlig spørsmål, svar;
    • smile syrlig

Nynorskordboka 31 oppslagsord

velsigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å velsigne;
    Guds nåde;
    (gammaltestamentleg) formular som uttrykkjer ynske om Guds omsorg og nåde, motsett forbanning (1)
    Døme
    • lyse velsigninga over kyrkjelyden;
    • ta imot velsigninga
  2. Døme
    • de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket
    • lykke
      • det er ikkje noko velsigning med slikt
    • ofte ironisk:
      • den velsigninga som bilen er

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tendance; sjå tendere

Tyding og bruk

  1. tildriv, retning som noko(n) hallar eller strevar mot
    Døme
    • opprørstendens;
    • han har ein tendens til å stamme;
    • bilen har ein tendens til å dra mot høgre;
    • avisa har ein konservativ tendens;
    • ho syner opprørske tendensar;
    • prisane har tendens til å auke;
    • aukande tendens
  2. Døme
    • underlege tendensar og ynske;
    • ha visse (uheldige, merkelege) tendensar;
    • ha ein tendens til å drikke for mykje
  3. verdisynspunkt eller føremål som fargar eit kunstnarleg verk eller ei vitskapleg framstilling
    Døme
    • boka har ein moraliserande, ironisk tendens

sokalla, såkalla

adjektiv

Opphav

av (5

Tyding og bruk

  1. brukt framfor sjeldsynte eller spesielle ord:
    • vi har fleire sokalla medietek;
    • resultata er rekna ut etter sokalla normalverdiar
  2. brukt ironisk:
    • det sokalla hotellet på staden

syrleg

adjektiv

Opphav

av sur (2

Tyding og bruk

  1. lett eller veikt sur
    Døme
    • frukta har ein syrleg smak
  2. Døme
    • få eit syrleg spørsmål, svar;
    • smile syrleg

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell!dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stellpå skeive;
    • er du på stell?er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stelletheile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier

satirisk

adjektiv

Tyding og bruk

hædande, hånande, spottande;
Døme
  • eit satirisk skodespel

framtidsmusikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg brukt ironisk om Richard Wagners musikk

Tyding og bruk

  1. musikk som er føre si tid;
  2. planar (1, idéar (2 som i beste fall let seg realisere ein gong i framtida
    Døme
    • dette er berre framtidsmusikk

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    • setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    • stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    • leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    • be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    • drive opp prisen med høgare bod
  • by over
    gje eit høgare bod
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by på
    • tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    • føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    • gje bod
      • by på ein antikk vase
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by seg
    • oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    • seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by til
    • byrje
      • plantene baud til å vekse
    • gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande

bravade

substantiv hankjønn

Uttale

bravaˋde

Opphav

frå fransk ‘skryt, trass’, av brave ‘djerv’

Tyding og bruk

  1. brautande tale eller åtferd;
  2. ofte brukt ironisk: storverk, bragd
    Døme
    • gjere ein bravade

biedermeier

substantiv hankjønn

Uttale

biˊdermaier; biˊdermæier

Opphav

frå tysk ‘spissborgar’, skjemtande omlaging av Biedermann, opphavleg litterær signatur, nytta ironisk

Tyding og bruk

møbelstil frå første halvdel av 1800-talet