Nynorskordboka
tendere
tendera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tenderaå tendere | tenderer | tenderte | har tendert | tender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tendert + substantiv | tendert + substantiv | den/det tenderte + substantiv | tenderte + substantiv | tenderande |
Opphav
latin ‘spenne, strekkje (seg etter)'Tyding og bruk
utvikle seg, peike i retning av, ha eit drag mot, halle mot, ha tendens (1 og 2) til
Døme
- tendere mot noko