Nynorskordboka
tendere
tendera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tenderaå tendere | tenderer | tenderte | har tendert | tender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tendert + substantiv | tendert + substantiv | den/det tenderte + substantiv | tenderte + substantiv | tenderande |
Opphav
gjennom tysk; frå latin ‘spenne, strekkje (seg etter)'Tyding og bruk
- ha tildriv eller tendens (1) til
Døme
- tendere til å gløyme noko;
- eg tenderer til å vere samd med deg
- utvikle seg mot;peike i retning av
Døme
- politikken tenderer mot å bli framand for folk
- vere nesten det same som;likne på
Døme
- den dårlege avfallshandteringa tenderer mot å vere miljøkriminalitet