Avansert søk

73 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

grave 2

verb

Opphav

norrønt grafa

Betydning og bruk

  1. lage fordypning i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Eksempel
    • grave i jorda med spade;
    • hun graver i jorda med hendene;
    • de grov en grøft;
    • det ble gravd en brønn i hagen;
    • hunden begynte å snuse og grave under treet
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Eksempel
    • grave gull
  3. lete, undersøke, få fram
    Eksempel
    • grave i hukommelsen;
    • rote og grave i andres saker;
    • grave seg i nesen;
    • grave i fortiden;
    • hun ville ikke grave og spørre
  4. verke, gnage, nage (psykisk)
    Eksempel
    • det er noe som graver i samvittigheten

Faste uttrykk

  • den som graver en grav for andre, faller selv i den
    den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene
  • grave fram
    • spa fram
      • grave fram en skatt
    • finne fram
      • hun grov fram mobilen fra veska
    • finne ut noe ved å undersøke nøye
      • grave fram nye opplysninger i en sak
  • grave ned
    lage hull i jorda der noe blir lagt ned og dekket med jord
    • grave ned kabler
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det en finner
      • grave opp giftig avfall
    • trenge ned i og løfte opp jordlag eller lignende
      • vannmassene grov opp gatene
  • grave seg ned
    • lage et hulrom som en kan søke ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført betydning: bli svært opptatt av noe
      • grave seg ned i detaljer
  • grave sin egen grav
    selv være årsak til mislykkethet
  • grave til seg
    skaffe seg på en grådig måte
    • grave til seg penger
  • grave ut
    • hente fram fra jord eller annet som dekker
      • grave ut overlevende etter jordskjelvet
    • lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • flomstore elver graver ut terrenget

bærtre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tre (1, 1) eller busk som det vokser bær (1, 1)
Eksempel
  • ha mange bærtrær i hagen

vannslange, vass-slange, vasslange

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

slange (1, 2) til å vanne (hagen) eller spyle med

urydde

verb

Betydning og bruk

rote, gjøre uryddig
Eksempel
  • småbarna uryddet i hagen

statussymbol

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ytre tegn på høy sosial status
Eksempel
  • statussymboler som dyre biler og svømmebasseng i hagen

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. sette i stand, ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barnvaske og kle;
    • stelle seg før en går;
    • stelle til gjestebud;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle for en
  2. Eksempel
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • være flink til å stelle med penger;
    • stelle buskapen;
    • motoren må stelles regelmessig
  3. Eksempel
    • stelle seg dumt;
    • vi fikk stelt det slik at…
    • ironisk:
      • nå har du virkelig stelt det (fint) tilgjort noe galt eller dumt (som er vanskelig å rette opp)

Faste uttrykk

  • stelle med
    sysle, pusle med (noe)
  • stelle opp til
    sette (noen) opp til å gjøre (noe)
  • stelle på
    reparere (noe)

sport

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av foreldet disport, gjennom gammelfransk; fra latin ‘moro, atspredelse’

Betydning og bruk

  1. fritidsbeskjeftigelse;
    Eksempel
    • motorsport, seilsport, travsport, fjellsport, skisport, skøytesport, svømmesport
  2. noe som er spennende, populært
    Eksempel
    • epleslang er en yndet sport;
    • det gikk sport i å ha den fineste hagenen konkurrerte om

spa 2

verb

Opphav

av spade

Betydning og bruk

grave, måke med spade
Eksempel
  • spa i hagen;
  • spa løs en stein;
  • spa vekk en sandhaug

fotografere

verb

Opphav

av fotografi (1

Betydning og bruk

ta fotografi av
Eksempel
  • han fotograferer barna sine;
  • vi ble fotografert i hagen

ettroms 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som består av ett rom
    Eksempel
    • et ettroms skur i hagen
  2. som består av ett rom utenom bad og eventuelt kjøkken
    Eksempel
    • en ettroms leilighet

Nynorskordboka 39 oppslagsord

planeringsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid med å planere eit område
Døme
  • utføre planeringsarbeid i hagen

fløyme over

Tyding og bruk

vere så full at væske renn over kanten på kar, elv eller liknande;
vere eller bli overflødd;
Sjå: fløyme
Døme
  • elva fløymer over;
  • hagen er i ferd med å fløyme over

hagestol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stol til å ha i hagen

hagemøbel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møbel til bruk i hagen;

hageeigar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eigar av hage
Døme
  • mange hageeigarar synest det er morosamt å arbeide i hagen

hagestell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rydje

rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. reinske, få or vegen, fjerne;
    Døme
    • rydje loftet for mus, plassen for folk;
    • rydje i hagen om vårenrake lauv osv.;
    • rydje kvister av treethogge, skjere
    • i overført tyding:
      • rydje bort all tvil
  2. gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp);
    Døme
    • rydje låven;
    • rydje i stova, på hybelen;
    • rydje av bordet
  3. bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke;
    Døme
    • rydje vegbrøyte;
    • rydje ny jord;
    • rydje seg ein buplass

Faste uttrykk

  • rydje opp i
    setje ein stoppar for (misbruk eller liknande);
    sanere
  • rydje or vegen
    drepe (nokon)
  • rydje ut
    gjere ende på, tyne

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut!vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå utòg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokonvere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarlegrett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket!sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer)òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtalatek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke uttømme glaset e l;
    • la meg få snakke utferdig;
    • snakke ut med kvarandreseie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståelegheilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eittvere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og innsvært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt uthar god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje vite si arme råd

stelle 2

stella

verb

Opphav

av stall

Tyding og bruk

  1. vere oppteken med;
    arbeide, sysle med
  2. halde i stand;
    skipe til;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle huset, hagen;
    • stelle eit barnvaske og kle
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vere flink å stelle med pengar;
    • stelle til gjestebod;
    • stelle pent med sykkelen sin;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med

Faste uttrykk

  • stelle med
    pusle, sysle med (noko)
  • stelle opp til
    hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
  • stelle på
    reparere (noko)

statussymbol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ytre merke på eller vitnemål om høg sosial status
Døme
  • statussymbol som dyre bilar og symjebasseng i hagen