Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
67 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår, våres
    denne våren, sist vår
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; kanskje beslektet med vann (1

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid mellom høst og vår, (uklart avgrenset) tidsrom som iallfall omfatter månedene desember, januar og februar
    Eksempel
    • førjulsvinter;
    • hard, kald, streng, mild vinter;
    • bo i Syden om vinteren;
    • være her vinteren over, over vinteren;
    • midt på svarte vinteren;
    • utpå vinteren
    • arkaiserende:
      • 20 vintrer gammel
  2. i astronomi: tiden fra vintersolverv til vårjevndøgn
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

vertikalsirkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i astronomi: storsirkel gjennom senit loddrett på horisonten, høydesirkel
Artikkelside

tåke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þoka

Betydning og bruk

  1. (klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt
    Eksempel
    • tåka ligger tjukk;
    • tåka letter;
    • svare borti tåka – i hytt og vær
  2. i astronomi: stjernetåke
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Opphav

gresk sphaira ‘kule, klode’

Betydning og bruk

  1. de kretser, regioner av himmelrommet som himmellegemene ifølge eldre astronomi beveget seg i
  2. Eksempel
    • han beveger seg alltid i de høyere sfærer når han holder foredrag

Faste uttrykk

  • sfærenes musikk
    toner som en (etter Pytagoras) mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte fordi lyden alltid var der
Artikkelside

fase 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk phasis ‘tilsynekomst’

Betydning og bruk

  1. trinn i en utvikling;
    Eksempel
    • være inne i en produktiv fase;
    • gå inn i en ny fase;
    • krigens siste fase
  2. i astronomi: skiftende form en ser på månen og noen andre himmellegemer;
    jamfør månefase
    Eksempel
    • nymåne, halvmåne og fullmåne er forskjellige faser
  3. i kjemi: form som et stoff opptrer i;
  4. i fysikk: tilstand ved et bestemt tidspunkt i periodiske svingninger
  5. hver enkelt ledning i nett som fører vekselstrøm
Artikkelside

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Betydning og bruk

  1. i folketro og mytologi: underjordisk skapning
    Eksempel
    • nisser og dverger
  2. kan oppfattes nedsettende: kortvokst person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i samme slekt;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført betydning: noe som er lite
    Eksempel
    • selskapet er en dverg i internasjonal sammenheng

Faste uttrykk

  • hvit dverg
    i astronomi: stjerne med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside

astronom

substantiv hankjønn

Uttale

astronoˊm

Opphav

jamfør -nom (1

Betydning og bruk

person som har astronomi som fag
Artikkelside

astronomisk

adjektiv

Uttale

astronoˊmisk

Betydning og bruk

  1. som gjelder astronomi
    Eksempel
    • astronomiske observasjoner
  2. i overført betydning: enorm
    Eksempel
    • astronomiske summer
Artikkelside

aspekt

substantiv intetkjønn

Uttale

aspekˊt

Opphav

av latin aspectus ‘syn’, perfektum partisipp av adspicere ‘se på’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sak med mange aspekter;
    • nye aspekter er kommet til
  2. i astronomi: innbyrdes forhold mellom himmellegemene
  3. i flertall: varsel, merke etter aspektene på himmelen
  4. i språkvitenskap: grammatisk kategori eller verbform som markerer hvordan en handling foregår, særlig med hensyn til utstrekning i tid;
    jamfør aksjonsart
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr, dansk og, svensk vinter; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid mellom haust og vår;
    (uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
    Døme
    • hard, kald, streng vinter;
    • milde vintrar ved kysten;
    • bu her om vinteren;
    • vere her over vinteren el. vinteren over;
    • lide utpå vinteren
    • arkaiserande:
      • 20 vintrar gammal
  2. i astronomi: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

vertikalsirkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i astronomi: storsirkel gjennom senit loddrett på horisonten
Artikkelside

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar skodde
    Døme
    • stjernetåke
  3. Døme
    • alt er berre tåke;
    • svare bort i tåka – i hør og heim
Artikkelside

tidsbestemming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i astronomi: (det å bestemme (3) eller rekne ut og gje eit) uttrykk for nøyaktig tid
  2. i språkvitskap: setningsledd som uttrykkjer tid
Artikkelside

stjernelære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

sommar, sumar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar; kanskje samanheng med semi-

Tyding og bruk

  1. årstid mellom vår (1, 1) og haust;
    tidsrom som jamnast femner om månadene juni, juli og august
    Døme
    • ein sommar med godt vêr;
    • i fjor sommar;
    • neste sommar;
    • sol og sommar – varme, lys og vokster
  2. i astronomi: tid frå sommarsolkverv til haustjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg høgare enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommar
    denne sommaren
  • sommars dag
    når det er sommar
Artikkelside

sfære

substantiv hankjønn

Uttale

utt svæˋre

Opphav

gresk sphaira ‘klote, kule’

Tyding og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsynleg kule som alle himmellekamane var festa til i banene sine rundt jorda
  2. Døme
    • atmosfære;
    • ionosfære;
    • stratosfære
    • nivå
      • halde seg i dei høgare sfærane i foredraget sitt
Artikkelside

periode

substantiv hankjønn

Opphav

sjå peri- og -ode

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • regnvêrsperiode;
    • nedgangsperiode;
    • ein historisk periode
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han tek seg opp att;
    Døme
    • perioden i ei svingerørsle
    • i astronomi:
      • perioden mellom to lysmaksima
  3. i matematikk: rekkje av desimalar som alltid kjem att, til dømes i talet ⁶⁄₁₁ = 0,545 454...
  4. i grammatikk: rekkjefølgje av setningar som høyrer saman, i regelen avgrensa av sterke skiljeteikn (punktum, spørsmålsteikn, ropeteikn)
  5. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordhistoria, jamfør geologisk system; sjå system
Artikkelside

parallakse

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘avvik, endring’

Tyding og bruk

i astronomi: vinkel som siktelinja fram til eit punkt langt borte lagar med siktelinja frå ein annan stad til same punktet
Artikkelside

fase 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk phasis ‘det å vise seg’

Tyding og bruk

  1. steg i ei utvikling;
    Døme
    • dei ulike fasane i livet;
    • krigen går inn i ein ny fase
  2. i astronomi: skiftande form ein ser på månen og nokre andre himmellekamar;
    jamfør månefase
  3. i kjemi: form som eit stoff kan finnast i;
  4. i fysikk: tilstand ved kvart punkt i periodiske svingingar
  5. kvar leidning i nett som fører vekselstraum
Artikkelside
Side 3 av 4