Avansert søk

183 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

lensvesen

substantiv intetkjønn

Opphav

av len

Betydning og bruk

  1. særlig i middelalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øverste lensherre gav jord i len til vasaller;
  2. i Norden: lokalt forvaltningssystem fra 1300- til 1600-tallet

lendmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lendr maðr, opprinnelig ‘mann som har fått land’

Betydning og bruk

om norrøne forhold: stormann som har inntekter og myndighet i kongelig landområde mot visse forpliktelser overfor kongen

klage 2

verb

Opphav

av tysk eller lavtysk klagen

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for misnøye;
    jamre seg;
    Eksempel
    • syte og klage;
    • klage over dårlig helse;
    • de klager stadig sin nød for henne
  2. Eksempel
    • klage på servicen på hotellet;
    • hvert år er det mange som klager på skatten;
    • klage til Kongen

kongsgård, kongsgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

herregård som tilhører kongen eller krona (2
Eksempel
  • Harald Hårfagre hadde kongsgård på Avaldsnes;
  • Bygdøy kongsgård

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

kongesang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sang til ære for kongen i et land

kongepokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrettspremie som settes opp av kongen og vanligvis deles ut til beste utøver i et norgesmesterskap

kongegambit

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i sjakk: gambit der en åpner med å flytte bonden som står foran kongen (1

konjunktiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) conjunctivus ‘forbindende (måte)’, av conjungere ‘forbinde’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker noe tenkt, ønskelig, mulig eller uvirkelig
  2. verb som er bøyd i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv

karoliner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soldat i hæren til den svenske kongen Karl 12. (1662–1718)

Nynorskordboka 102 oppslagsord

løpar, laupar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaupari

Tyding og bruk

  1. person eller dyr som driv med løping;
    person som tevlar i løp (2);
    Døme
    • gasellen er ein god løpar;
    • heile 80 løparar stilte til start
  2. sjakkbrikke som ein flyttar diagonalt
    Døme
    • ofre ein løpar
  3. smal, avlang duk eller matte

Faste uttrykk

  • raud løpar
    lang, raud matte inn mot inngangsdør, brukt ved formelle eller høgtidelege høve
    • rulle ut den raude løparen for kongen

kommandosak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsvarssak som Kongen kan avgjere utan handsaming i statsråd

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Tyding og bruk

  1. (rundvoren) høgd i terrenget
    Døme
    • dei vart borte bak ein haug;
    • huset på haugen
  2. som har form som ein haug (1);
    samankasta hop
    Døme
    • ein haug med jord;
    • kleda låg i ein haug på golvet
  3. stor mengd, mykje
    Døme
    • kjøpe ein haug med bøker;
    • ein heil haug med pengar
  4. i folketru: bustad for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammal som alle haugane
    veldig gammal;
    utgammal
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • leggje i haug
    om eldre forhold: gravleggje (1), haugleggje
  • midt i haugen
    blant det middelmåtige eller gjennomsnittlege
    • dei havna midt i haugen blant deltakarane;
    • filmen landar midt i haugen av sånne filmar
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • ta i haugen
    velje på måfå i mengda

majestet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin maiestatis, genitiv av maiestas ‘stordom’, av maior ‘større’

Tyding og bruk

tittel for fyrstar og ektemakane deira
Døme
  • Hans Majestet Kongen;
  • Hennar Majestet Dronninga;
  • Dykkar Majestet

Faste uttrykk

  • i einsam majestet
    utan selskap;
    aleine
    • sitje i einsam majestet på rommet sitt

matt 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

i sjakk: stilling der kongen blir sett matt (2, 1);
jamfør sjakkmatt

matt 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, opphavleg arabisk (shah) mat ‘(kongen er) død’; jamfør sjakk

Tyding og bruk

  1. om kongen i sjakk: som er i ei slik stilling at han ikkje kan bergast
    Døme
    • setje den svarte kongen matt
  2. kraftlaus, medteken, slapp, svak
    Døme
    • bli matt etter ein lang skitur;
    • eit matt smil;
    • det var ei matt stemning på tribunane
  3. glanslaus;
    fargesvak;
    dempa
    Døme
    • velje mellom matt, halvblank og blank måling;
    • eit matt lysskin
  4. halvt gjennomskinleg
    Døme
    • matt glas

lensstell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av len

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar;
  2. i Norden: lokal styringsskipnad frå 1300- til 1600-talet

lendmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lendr maðr, opphavleg ‘mann som har fått land’

Tyding og bruk

om norrøne forhold: stormann som har inntekter av kongsjord mot å yte kongen tenester

lensvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar (som i sin tur kunne ha vasallar under seg);
  2. lokal styringsskipnad i Danmark-Noreg frå 1300- til 1600-talet;

landområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område på landjorda;
motsett havområde
Døme
  • kongen rådde over store landområde