Bokmålsordboka
karoliner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karoliner | karolineren | karolinere | karolinerne |
Betydning og bruk
soldat i hæren til den svenske kongen Karl 12. (1662–1718)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karoliner | karolineren | karolinere | karolinerne |