Nynorskordboka
lendmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein lendmann | lendmannen | lendmenn | lendmennene |
Opphav
norrønt lendr maðr, opphavleg ‘mann som har fått land’Tyding og bruk
om norrøne forhold: stormann som har inntekter av kongsjord mot å yte kongen tenester