Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

tiggeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å tigge
Eksempel
  • leve av tiggeri

tigger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som tigger, eller som lever av å tigge

snike 2

verb

Betydning og bruk

prøve å få en godbit, tigge
Eksempel
  • hunden satt og snikte etter mat

skøye

verb

Opphav

nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’

Betydning og bruk

spøke, ha moro
Eksempel
  • de lo og skøyet;
  • skøye med en

prakke

verb

Opphav

fra lavtysk prachen ‘tigge’

Betydning og bruk

  1. i forbindelsen
    Eksempel
    • prakkes med noebale, streve med

Faste uttrykk

  • prakke på
    i forbindelsen
    nøde, presse, tvinge på
    • han prakket på meg et lommeur

bomme 3

verb

Opphav

fra engelsk; beslektet med boms

Betydning og bruk

be om å få (låne);
Eksempel
  • bomme tobakk;
  • bomme noen for penger

betle

verb

Opphav

av tysk betteln

Betydning og bruk

Nynorskordboka 23 oppslagsord

trygle

trygla

verb

Opphav

lågtysk truggelen ‘tigge, svike’

Tyding og bruk

  1. be audmjukt og inderleg, naudbe, tigge
    Døme
    • trygle om nåde;
    • trygle og be om å få bli med
  2. krevje hardt, tvinge, truge
    Døme
    • trygle noko av ein

tigging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tigge

tiggarsti, tiggarstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i uttrykk:

Faste uttrykk

  • kome på tiggarstien
    ta til å tigge; bli ruinert

tiggargang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gå rundt og tigge (3)
Døme
  • gå tiggargang

tiggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tigg eller som lever av å tigge (3)

snylte

snylta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. leve av det andre skaffar fram;
    Døme
    • snylte på vener og kjende
  2. om dyr og planter: leve som parasitt

snike 2, snikje

snika, snikja

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit, føremon;
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat

skøye

skøya

verb

Opphav

nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’

Tyding og bruk

ha moro, gjøne, skjemte, spøkje
Døme
  • skøye og le;
  • skøye med noko(n)

prakke

prakka

verb

Opphav

frå lågtysk prachen ‘tigge’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
  2. refleksivt:
    Døme
    • prakkast med pliktarbeidmødast
  3. Døme
    • prakke på kvart øre

Faste uttrykk

  • prakke på ein
    nøyde, presse, tvinge ein til å ta mot (noko)

fekt

substantiv hankjønn

Opphav

av fekte

Tyding og bruk

  1. kjærast(følgje);
    Døme
    • få fekt

Faste uttrykk

  • slå fekt
    tigge