Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • han gjespet og strakte seg;
    • strekke seg for å nå oppgjøre seg lang;
    • strekke beina;
    • strekke ut armene;
    • strekke laken
  2. Eksempel
    • strekke telefonledning, kabel;
    • strekke kjølen til en båt
  3. refleksivt: bre (seg)
    Eksempel
    • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet;
    • møtet strakte seg til bortimot midnattvarte til;
    • strekke seg så langt en kanvære så imøtekommende som mulig

Faste uttrykk

  • strekke ut
    lange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening)
  • strekke våpen
    (etter tysk) overgi seg, gi tapt

strekker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. redskap til å strekke, tøye med
  2. i anatomi, i sammensetninger: strekkemuskel
    Eksempel
    • ryggstrekker, armstrekker

strekke 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør strekke (2

Betydning og bruk

  1. refleksivt: tøye, bli lengre
    Eksempel
    • tauet strakk seg under påkjenningen
  2. i forbindelsen
    Eksempel
    • strekke tilvære nok, tilstrekkelig;
    • pengene, kreftene strekker ikke til;
    • føle at en ikke strekker til
  3. Eksempel
    • jeg strakk en lårmuskel på treninga
  4. særlig i militærspråk: irettesette

Nynorskordboka 27 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut!vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå utòg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokonvere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarlegrett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket!sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer)òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtalatek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke uttømme glaset e l;
    • la meg få snakke utferdig;
    • snakke ut med kvarandreseie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståelegheilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eittvere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og innsvært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt uthar god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje vite si arme råd

tøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tøye (seg)

tøyg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å tøye (seg);
Døme
  • ta ein god tøyg etter treninga;
  • krepp har god tøygelastisitet

Faste uttrykk

  • gje tøyg
    la seg tøye, vere tøyeleg; strekkje seg

tøyeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt teygiligr ‘lokkande’

Tyding og bruk

som lèt seg tøye (lett);
Døme
  • tøyeleg snor, skinn, stoff;
  • ei tøyeleg ordninglite fast el. streng;
  • eit tøyeleg omgrepsom kan definerast nokså vidt el. ulikt

tygel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tygill; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

stutt reim på kvar side i eit beksel;
reim på beksel som ein styrer med når ein rir
Døme
  • køyre nokon med stramme (el. slakke) tyglaròg: ha god (el. dårleg) age på nokon, køyre nokon strengt (el. slapt)

ty 3

verb

Opphav

norrønt týja; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • erma tyr til olbogen
  2. strekke (til), hjelpe, nytte
    Døme
    • dette tyr ikkje til

tvære

tværa

verb

Opphav

samanheng med tvore

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • tvære ut episoden over mange sider

Faste uttrykk

  • tvære ut
    tøye ut meir enn naudsynleg, skildre for omstendeleg

tone 4, tòne 4

tona, tòna

verb

Opphav

av tone (1

Tyding og bruk

strekkje, tøye på tone (1;

togne

togna

verb

Opphav

norrønt togna; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

strekkje, tøye (seg), bli lengre

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbakeminnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vareòg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbakeoppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbakegjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje, stå tilbake for noko(n), i noko
    vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og og tilbakeståande