Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
51 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
krisemaksimering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
krisemaksimere
Eksempel
spekulere i en strategi med krisemaksimering
Artikkelside
jobbe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha jobb
;
arbeide
(1)
Eksempel
jobbe
i skolen
;
jobbe
overtid
;
jobbe
hardt for pengene
drive kortsiktige, dristige spekulasjoner
;
spekulere
(2)
Artikkelside
hausse
2
II
verb
Vis bøyning
Uttale
håˋse
;
hausˋse
Opphav
av
hausse
(
1
I)
Betydning og bruk
spekulere i verdistigning på verdipapirer
;
prøve å skape
hausse
(
1
I)
Faste uttrykk
hausse opp
reklamere (kraftig) for
;
gjøre et nummer av
;
piske opp
laget var
hausset
opp, men kom raskt ned på jorda
;
hausse opp stemningen
drive opp prisen på noe
de hausser opp selskapets aksjekurs
hausse seg opp
kave seg opp
;
øse seg opp
det er viktig å ikke hausse seg opp før eksamen
;
jo eldre jeg blir, jo mindre hausser jeg meg opp
Artikkelside
gullfeber
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
iver etter å grave gull
Eksempel
skyhøye gullpriser har skapt ny gullfeber i USA
iver etter å
spekulere
(2)
iver etter å ta gullmedaljer
Eksempel
gullfeber på stadion
Artikkelside
børs
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
fra
middelalderlatin
bursa
‘pengepung’
;
opphavlig
av
gresk
byrsa
‘lær(sekk)'
Betydning og bruk
marked der en omsetter verdipapirer, valuta
eller
varer
Eksempel
børsen
er urolig for tiden
;
spekulere på
børsen
offentlig lokale eller bygning for en
børs
(1)
Eksempel
børsen ligger i en rolig gate
Faste uttrykk
børs og katedral
økonomiske og åndelige verdier
Artikkelside
utpønske
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
pønske ut, tenke ut, spekulere ut
Eksempel
utpønske
en utvei
Artikkelside
tomtespekulasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å spekulere i å kjøpe og selge tomter
Artikkelside
spekulasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
overveielse
, det å
fundere
Eksempel
gjøre seg mange
spekulasjoner
abstrakt tenkning
det å
spekulere
(2)
Eksempel
prøve å hindre
spekulasjon
på boligmarkedet
;
aksje
spekulasjon
;
filmen er ren
spekulasjon
Artikkelside
spekulant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
latin
;
se
spekulere
Betydning og bruk
person som spekulerer
Artikkelside
spankulere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
spanke
som
spekulere
og flere
Betydning og bruk
spanke
;
gå og drive
Eksempel
spankulere
omkring
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
børs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
frå
mellomalderlatin
bursa
‘pengepung’
;
opphavleg av
gresk
byrsa
‘lêr(sekk)'
Tyding og bruk
marknad der ein omset verdipapir, valuta
eller
varer
Døme
børsen er uroleg for tida
;
spekulere på børsen
offentleg lokale eller bygning for ein
børs
(1)
Døme
gå ut bakdøra på børsen
Faste uttrykk
børs og katedral
økonomiske og åndelege verdiar
Artikkelside
eigedomsspekulasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
spekulere
(2)
i kjøp og sal av eigedomar
Artikkelside
sex
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
seks
Opphav
engelsk
;
samanheng
med
seksual
Tyding og bruk
det som har med kjønnslivet å gjere
;
kjønn
,
erotikk
Døme
spekulere i sex og vald
Artikkelside
undrast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
undrast
;
av
undre
(
2
II)
Tyding og bruk
vere forundra, tykkje underleg,
undre
(
2
II
, 1)
seg
Døme
ein må
undrast
(på) at det går bra
;
eg
undrast
ikkje på han
–
eg synest ikkje det er rart han gjer dette el. er slik
vere forviten, tenkje mykje, lure, spekulere,
undre
(
2
II
, 2)
seg
Døme
undrast
(på) korleis det vil gå
;
det har eg
undrast
mykje på
Faste uttrykk
ikkje å undrast på
rimeleg
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
;
seint
norrønt
þenkja
‘ha plan om, etle’
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd
;
resonnere
;
spekulere
(1)
Døme
tenkje
klart, logisk
;
tenkje
seg (til) resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
–
grunde, gruble
;
eg har tenkt og tenkt på det
rette medvitet, tankeverksemda mot noko
;
fantasere
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
retten til å
tenkje
fritt
;
tenkje
bakover, framover i tida
;
tenkje
tilbake,
tenkje
på gamle dagar
–
minnast
;
tenkje
seg tilbake til fortida
;
tenkje
seg om
;
tenkje
gjennom saka
(få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg
;
førestille seg, rekne som mogleg
Døme
mis
tenkje
;
ei tenkt verd
;
gå ut frå ein tenkt situasjon
;
eit tenkt tilfelle
;
eg
tenkjer
det går bra
;
nemnda
tenkjer
seg at styret blir delt
;
dette hadde du aldri tenkt!
tenkte eg (meg) det ikkje!
–
var det ikkje det eg trudde
;
eg
tenkjer
å bli ferdig snart
;
ho kan
tenkje
seg (å ta) jobben
i
uttrykk
:
kan det tenkjast at du kjem likevel?
i
presens partisipp
i
uttrykk
:
vere tenkjande til
–
vere truande til
brukt til å framheve, streke under noko:
tenk at du har vorte så stor!
tenk om du datt ned?
rå seg til, ha i sinne, ha som plan,
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
;
kva
tenkjer
du på no?
fastsetje
,
skipe
(
2
II)
,
etle
(2)
Døme
pengane var tenkte til bil
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
Faste uttrykk
kunne tenkjast
vere mogleg
tenkjande menneske
menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
tenkje etter
samle tankane
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
tenkje på
grunde over (noko), ha i tankane
tenkje sitt
tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
tenkje ut
finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Artikkelside
studere
studera
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
studera
,
latin
studere
‘streve etter, vere ihuga for’
;
av
studium
Tyding og bruk
utdanne seg ved eit universitet
eller
ein høgskule
Døme
studere filologi
;
studere til prest
;
studere ved universitetet
i
perfektum partisipp
:
vere ein studert person
–
(bok)lærd, skolert
setje seg inn i
;
granske
Døme
studere tilhøva grundig
;
studere reiseruta nøye
sjå nøye på
studere ein frå topp til tå
grunde
,
spekulere
Døme
eg studerer på om vi skal slå til
;
stå og studere på noko
Artikkelside
spekulasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fundering
, grubling
Døme
gjere seg mange spekulasjonar
abstrakt tenking
spekulasjonane kring tredelinga av ein vinkel
det å
spekulere
(2)
Døme
børsspekulasjon
;
prøve å hindre spekulasjon på bustadmarknaden
;
filmen er rein spekulasjon
Artikkelside
spekulant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
spekulere
Tyding og bruk
person som driv med å
spekulere
(2)
Artikkelside
spankulere
spankulera
verb
Vis bøying
Opphav
av
spanke
etter framandord på
-ere
som
til dømes
spekulere
Tyding og bruk
gå og drive
;
spanke
Døme
spankulere omkring
Artikkelside
sjansespel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uvisst tiltak, vågeleg påfunn
Døme
å spekulere med aksjar er eit sjansespel
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100