Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
371 treff

Bokmålsordboka 166 oppslagsord

oppsop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som er sopt opp
    Eksempel
    • til slutt fikk dyra oppsopet fra låvegolvet
  2. i overført betydning: noe med liten verdi;
    gamle rester
    Eksempel
    • boka er et oppsop av gamle nyheter;
    • han tilhørte oppsopet fra slummen
Artikkelside

opphør

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av opphøre

Betydning og bruk

  1. midlertidig stopp;
    Eksempel
    • snakke uten opphør
  2. det at en tilstand holder opp;
    Eksempel
    • på grunn av forretningens opphør skal hele varebeholdningen selges ut
Artikkelside

oppheve

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sette ut av kraft;
ta bort;
gjøre slutt på
Eksempel
  • oppheve en kontrakt;
  • støtteordningen skal oppheves;
  • de har nå opphevet loven
  • brukt som adjektiv:
    • et opphevet skille
Artikkelside

oppheving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av oppheve

Betydning og bruk

det å gjøre slutt på
Eksempel
  • vurdere en oppheving av boplikten
Artikkelside

opphevelse

substantiv hankjønn

Opphav

av oppheve , med foreldret betydning ‘protestere’

Betydning og bruk

det å gjøre slutt på
Eksempel
  • vurdere en opphevelse av forbudet

Faste uttrykk

  • gjøre opphevelser
    komme med innvendinger
    • fylkesmannen gjorde opphevelser
Artikkelside

prise seg lykkelig

Betydning og bruk

være glad og takknemlig;
Eksempel
  • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside

prise 3

verb

Opphav

norrønt prísa; samme opprinnelse som pris (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • prise Gud;
    • prise noen i høye toner
  2. uttrykke sin glede eller takknemlighet over;
    sette pris på;
    verdsette
    Eksempel
    • prise sin lykke;
    • prise maten

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten a;
    • stor A;
    • A er den første bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Eksempel
    • kammertonen er enstrøken a
  3. merke på noe som kommer først
    Eksempel
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • få A på masteroppgaven

Faste uttrykk

  • fra A til B
    fra et sted til et annet
  • fra A til Å
    fra begynnelse til slutt
  • har en sagt A, får en si B
    har en først begynt på noe, får en fullføre det
Artikkelside

fra A til Å

Betydning og bruk

fra begynnelse til slutt;
Se: A
Artikkelside

men 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av men (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er et stort men ved planen

Faste uttrykk

  • om og men
    innvendinger og motsigelser;
    forbehold, tvil
    • de gjorde jobben uten noe om og men;
    • etter mye om og men dro de til slutt;
    • ta fatt etter mye om og men
Artikkelside

Nynorskordboka 205 oppslagsord

oppløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
    Døme
    • oppløysing av eit tal
  2. det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
  3. det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå oppløysning
    Døme
    • oppløysing av sukker i vatn
  4. om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
    Døme
    • satellittbilete med høg oppløysing
  5. Døme
    • moralsk oppløysing
  6. det å avskipe, avskaffe, få slutt på
    Døme
    • oppløysinga av organisasjonen

Faste uttrykk

  • gå i oppløysing
    falle frå kvarandre
Artikkelside

oppheving

substantiv hokjønn

Opphav

av oppheve

Tyding og bruk

det å gjere slutt på
Døme
  • ei oppheving av regelen
Artikkelside

oppklare, oppklåre

oppklara, oppklåra

verb

Tyding og bruk

finne ut av eit sakstilhøve
Døme
  • mysteriet vart oppklart til slutt
Artikkelside

opphøyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av opphøyre

Tyding og bruk

  1. mellombels stogg;
    Døme
    • jobbe utan opphøyr
  2. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • opphøyr i produksjonen
Artikkelside

oppheve

oppheva

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

setje ut av kraft;
ta bort;
gjere slutt på
Døme
  • oppheve ei lov;
  • dei har oppheva kontrakten;
  • avtala skal opphevast
  • brukt som adjektiv:
    • eit oppheva skilje
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle ting – allting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

overgangsperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidbolk då ei overgangsordning gjeld
    Døme
    • ved årsskiftet var det slutt på overgangsperioden
  2. periode då det skjer eit skifte
    Døme
    • han er tilsett i ein overgangsperiode
Artikkelside

over og ut

Tyding og bruk

Sjå: over
  1. uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
  2. slutt for godt
    Døme
    • no er det over og ut for verksemda
Artikkelside

gå over

Tyding og bruk

ta slutt;
gje seg;
Sjå: gå, over
Døme
  • sjukdomen gjekk over til slutt
Artikkelside
Side 2 av 21