Nynorskordboka
oppløysning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein oppløysning | oppløysningen | oppløysningar | oppløysningane |
| hokjønn | ei oppløysning | oppløysninga | ||
Tyding og bruk
i kjemi: einsarta blanding av to eller fleire stoff som er løyste opp;
Døme
- tømme oppløysninga over i eit nytt glas