Avansert søk

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

gni lett
Eksempel
- stryke en over håret;
- stryke seg over munnen (med håndbaken);
- katten strøk seg rundt beina mine
- jevne, glatte (2
  stryke laken, skjorter
- gni, tørke (2
  stryke av beina på dørmatta;
  stryke av tavla;
  sinnet var som strøket av henne – blåst bort
- dra, rive (2, 4)
  stryke av seg lua
- kline, smøre
  stryke på tjære, maling
føre buen over strengene på strykeinstrument
Eksempel
- han stryker så mykt og fint på fela
streke over, utslette
Eksempel
- hele kapitalen var strøket;
- stryke ut og skrive på nytt
- sløyfe, la utgå
  bli strøket som medlem;
  stryke seg av lista
- ikke (la) bestå
  stryke en kandidat til eksamen;
  fem kandidater strøk
fire (2
- minske
  stryke seil
fare raskt
Eksempel
- flyene strøk like over hustakene;
- skuta strøk inn fjorden for god bør;
- stryke på dør;
- stryke av gårde
- som adverb i presens partisipp:
  gå strykende – raskt, feiende

Faste uttrykk

stryke flagget
også: kapitulere
stryke med
gå tapt; sette livet til
stryke opp
spille opp (en springar)
stryke sin kos
forsvinne

sløyfeparentes

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

tegnet { }

sluke

verb

Opphav

trolig lavtysk

Betydning og bruk

svelge grådig og fort
Eksempel
- sluke maten;
- sluke i seg noe;
- han gikk under og slukte vann – fikk i seg;
- sluke ordene – uttale utydelig eller sløyfe ord eller lyder
legge under seg
Eksempel
- de store landene sluker de små;
- sluke en med øynene – stirre begjærlig på;
- sluke hvert ord – lytte intenst
oppta
Eksempel
- arbeidet sluker all min tid
bruke
Eksempel
- ovnen sluker en masse ved
kreve
Eksempel
- dette vil sluke en masse penger;
- mørket slukte henne – hun forsvant i mørket

branngul

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt rødgul

Eksempel

en branngul sløyfe

Nynorskordboka 15 oppslagsord

tversoversløyfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(ferdig sydd) sløyfe brukt (på liknande måte som slips) til pryd i halsen framme på skjorta

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

fare lausleg over med handa;
gni lett
Døme
- stryke ein over håret;
- stryke seg over munnen (med handbaken);
- katten strauk seg rundt føtene mine
glatte (2, jamne (3, slette (4
Døme
- stryke laken, skjorter
- gni, tørke (3
  stryke av føtene på dørmatta;
  sinnet var som stroke av henne – blåse bort
- dra, rive (3
  stryke av seg lua
- kline, smørje (2
  stryke på måling, tjøre
- i perfektum partisipp:
  ei stroken skei sukker – ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
- ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
- heile kapitalen vart stroken;
- skrive, stryke ut og skrive på nytt
- sløyfe, la gå ut
  stryke som medlem;
  stryke seg av lista
- ikkje (la) greie
  fem kandidatar strauk til eksamen;
  stryke ein kandidat til eksamen
fire (2, 1)
Døme
- stryke flagget
- minke
  stryke segl
fare snøgt
Døme
- flya strauk like over hustaka;
- stryke sin kos – forsvinne;
- stryke av garde;
- skuta strauk ut fjorden med god bør;
- stryke på dør
- i presens partisipp:
  gå strykande – gå feiande, snøgt

Faste uttrykk

stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)

småjente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita jente

Døme

ei småjente med sløyfe i håret

sluke

sluka

verb

Opphav

truleg lågtysk

Tyding og bruk

svelgje grådig og snøgt;
svelgje heil, gløype
- sluke maten;
- måsen sluker fisken;
- sluke i seg noko;
- han gjekk under og slukte vatn – fekk i seg;
- sluke orda – uttale utydeleg el. sløyfe lydar el. ord
leggje under seg
- dei store landa sluker dei små;
- sluke med auga – sjå på (noko(n)) med attrå;
- sluke kvart ord – følgje ihuga med
fylle, ta opp
- arbeidet sluker all mi tid
bruke
- omnen sluker mykje ved
krevje
- tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
- mørkeret slukte henne – ho kom bort i mørkeret

silkesløyfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sløyfe (, 1) av silkeband

Side 2 av 2

Resultat per side: