Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
244 treff

Bokmålsordboka 221 oppslagsord

oppmarsjert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i militæret: som er oppstilt, ofte før et slag
    Eksempel
    • store troppestyrker stod oppmarsjert
  2. i overført betydning: som er stilt opp på rekke og rad
    Eksempel
    • utenfor stod det oppmarsjerte busser
Artikkelside

programserie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekke av fjernsyns- eller radioprogrammer med fast emne (og sendetid)
Eksempel
  • programserie om pubertet
Artikkelside

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin processus ‘framskreden’; jamfør prosedere

Betydning og bruk

  1. kontinuerlig rekke av endringer;
    forløp, utvikling, omdannelse
    Eksempel
    • kjemiske prosesser
  2. Eksempel
    • la en sak gå til prosess
  3. rettergangsorden;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrenset serie av elektroniske inngrep eller handlinger

Faste uttrykk

  • gjøre kort prosess med
    avstraffe eller gjøre det av med noen raskt og resolutt;
    handle raskt
Artikkelside

progresjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin progredi ‘skride fram’

Betydning og bruk

  1. det å utvikle seg;
    framskritt, stigning
    Eksempel
    • det er fin progresjon i framstillingen fra det konkrete til det abstrakte
  2. skatteordning der skatteprosenten stiger med størrelsen av inntekten
    Eksempel
    • høy progresjon i skattleggingen
  3. i matematikk: rekke (1
Artikkelside

protein

substantiv intetkjønn

Uttale

prote-iˊn

Opphav

av gresk protos ‘først’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en stor gruppe nitrogenholdige stoffer som fins i alle organismer der de ivaretar en rekke livsviktige oppgaver;

Faste uttrykk

  • animalsk protein
    protein som kommer fra dyr
  • vegetabilsk protein
    protein som kommer fra planter
Artikkelside

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. gruppe individer innenfor samme dyreart som deler (fysiske) kjennetegn som er genetisk betinget
    Eksempel
    • schæfer er en rase som ofte brukes som politihund
  2. hver av noen få, store hovedgrupper av mennesker som, ifølge nå utdaterte teorier om klassifikasjon av mennesker, atskiller seg fra andre grupper ved en rekke felles fysiske kjennetegn, for eksempel hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk
Artikkelside

ramse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ramse (2

Betydning og bruk

rekke av ord (som blir sagt fram);
Eksempel
  • kunne lange ramser utenat
Artikkelside

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen
Artikkelside

metylen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; av gresk methy ‘vin’

Betydning og bruk

toverdig (1) gruppe av atomer med ett karbonatom og to hydrogenatomer som fins i en rekke organiske forbindelser
Artikkelside

prioritetsrekke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i jus: rekke av fordringer eller lignende som er ordnet etter fallende prioritet;
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • servere litt varmt til kvelds;
    • omnen var gloande varm;
    • maskinen gjekk (seg) varm;
    • varmt i veret;
    • reise til varme land – reise til sudlanda;
    • vere sveitt og varm;
    • ein varm genser
    • i overført tyding:
      • rekke å bli varm i trøya – rekke å bli kjend med tilhøva;
      • halde ei sak varm – halde interessa levande for ei sak;
      • smi medan jernet er varmt – sjå smi (1)
  2. Døme
    • gå varmt føre seg;
    • fienden fekk ei varm mottaking
  3. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme auge, ord;
    • bli varm om hjartet;
    • ei varm røyst;
    • ei varm kvinne – varmhjarta, lidenskapeleg

Faste uttrykk

  • varme fargar
    fargar som inneheld (mest) raudt eller gult
Artikkelside

tå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tá

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne (el. på tå) for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå (el. på tærne) for ikkje å uroe;
    • føte seg, gå tå om tå – svært sakte
    • i overført tyding:
      • gå, stå på tærne el.stå på tå (hev) for nokon
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa
  3. framstikkande del av noko;
    hake på hestesko;
    ytste odde på eit nes

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
  • lett på tå
    gå, føre seg lett
  • på tå hev
    for nokon: ta ekstra omsyn til;
    varte opp;
    krype for, smiske for;
    òg: skjerpa, vaken
    • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage
Artikkelside

ty 3

verb

Opphav

norrønt týja; samanheng med tøye (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • erma tyr til olbogen
  2. strekke (til), hjelpe, nytte
    Døme
    • dette tyr ikkje til
Artikkelside

tjå 2

verb

Opphav

norrønt tjá, tjóa ‘hjelpe’

Tyding og bruk

rekke til, mone;
ha verknad, gagne
Døme
  • det tjår ikkje noko for han om han driv på aldri så hardt
Artikkelside

strekke 2

strekka

verb

Opphav

av strekkje (2; etter rekke (3

Tyding og bruk

vere nok, greie seg;
Døme
  • pengane, kreftene, evnene strakk ikkje til;
  • kjenne på seg at ein ikkje strekk til
Artikkelside

skipsrekke, skipsrekkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekke (2, 1) langsetter skipssida
Artikkelside

rekkevidd, rekkevidde, rekkjevidd, rekkjevidde

substantiv hokjønn

Opphav

av rekke (3 og rekke (4

Tyding og bruk

  1. avstand som ein kan nå fram til
    Døme
    • vere innanfor rekkevidd;
    • flyet har stor rekkevidd – aksjonsradius
  2. Døme
    • ikkje ane rekkevidda av ei handling
Artikkelside

rekkverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rekke (2 og verk (2

Tyding og bruk

på side av trapp, bru, terrasse, skipsdekk og liknande: rad av loddrette traler, stenger, betongstolpar eller liknande, øvst fest til eit handred (2) eller ei rekke (2, 1) til å støtte seg på;
Artikkelside

rekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • handsopprekking;
  • handsrekking
Artikkelside

rak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rak; av rekke (4

Tyding og bruk

veike i talglys
Døme
  • lysrak
Artikkelside
Side 2 av 23