Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

mus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Betydning og bruk

  1. gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Eksempel
    • katten fanger mus
  2. folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreenhet for markøren på en dataskjerm
    Eksempel
    • klikke med musa;
    • en trådløs mus

Faste uttrykk

  • fjellet fødte en mus
    (etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • stille som en mus
    svært stille
    • han snek seg inn stille som en mus;
    • barna satt stille som mus
Artikkelside

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!
Artikkelside

klink 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av klinke (3

Betydning og bruk

  1. det å gi klinkende lyd
    Eksempel
    • skåle med et lite klink
  2. lek der en kaster klinkekuler
    Eksempel
    • spille klink
Artikkelside

lærd

adjektiv

Opphav

norrønt lærðr

Betydning og bruk

  1. som har store teoretiske kunnskaper;
    kunnskapsrik
    Eksempel
    • munkene var lærde menn;
    • boka kan leses av både lek og lærd
    • brukt som substantiv
      • det var enighet blant de lærde
  2. som vitner om eller er preget av boklig lærdom
    Eksempel
    • en lærd avhandling;
    • lærd stil

Faste uttrykk

  • de lærde strides
    de sakkyndige er uenige
Artikkelside

som en lek

Betydning og bruk

svært lett;
uten problem;
Se: lek
Eksempel
  • arbeidet gikk som en lek
Artikkelside

den som er med på leken, får smake/tåle steken

Betydning og bruk

den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene;
Se: lek
Artikkelside

lektor

substantiv hankjønn

Uttale

lekˊtor, i flertall lekˊtorer eller lektoˊrer

Opphav

fra latin , av legere ‘lese’

Betydning og bruk

lærer som har mastergrad eller tilsvarende, og som har pedagogisk utdanning
Artikkelside

lekpredikant, legpredikant

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (3

Betydning og bruk

predikant uten teologisk utdanning
Artikkelside

på lek

Betydning og bruk

på skjemt;
på liksom;
Se: lek
Artikkelside

lekende lett

Betydning og bruk

som en lek;
uten problemer;
uanstrengt;
Se: leke
Eksempel
  • arbeidet gikk lekende lett
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

lekmann

substantiv hankjønn

Opphav

av lek (4

Tyding og bruk

  1. vanleg medlem i eit kyrkjesamfunn;
    til skilnad frå prest
    Døme
    • preika vart halden av ein lekmann
  2. ufaglært person
Artikkelside

lekfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lek (4

Tyding og bruk

folk som er utan utdanning i eit fag;
jamfør lekmann
Døme
  • fag- og lekfolk rir språklege kjepphestar i debattspaltene
Artikkelside

leke 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leki; samanheng med leke (3

Tyding og bruk

opning eller hol der til dømes vatn slepp gjennom;
Artikkelside

gisen, gissen

adjektiv

Opphav

samanheng med gise

Tyding og bruk

utett, sprokken, lek (3;
Døme
  • gisen båt, stamp, vegg
Artikkelside

utett

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje tett (1);
Døme
  • kjeraldet er utett
Artikkelside

ulærd 1

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje lærd;
Døme
  • lærde og ulærde (folk)
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røyk – fylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    òg overf: ikkje seie noko
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare snøgt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter noko(n);
    • springe frå nokon;
    • springe i, om kapp;
    • vinden sprang om til vest – slo om
  2. Døme
    • prisane sprang i vêret;
    • springe opp;
    • springe over noko
    • i presens partisipp:
      • eit springande foredrag;
      • det springande punktet – sjå punkt (5)
  3. særleg om hest: bykse opp og pare (3);
    om geit, ku, sau: syne brunst
  4. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • rosa har sprunge;
    • springe ut i fullt flor
  5. Døme
    • blodåra sprang;
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta

Faste uttrykk

  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    òg: stikke fram, ut
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
Artikkelside

sil 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sige

Tyding og bruk

reiskap til å sile med, i regelen på skap som ei avkorta trekt med ein småmaska eller perforert botn
Døme
  • tesil;
  • renne mjølka gjennom ein sil;
  • båten, taket lek som ein sil
Artikkelside
Side 2 av 7