Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

forsøk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘søking mot et mål’; av forsøke

Betydning og bruk

  1. det å prøve (2, 3) å gjøre noe;
    Eksempel
    • la oss gjøre et forsøk;
    • det er forsøket verdt;
    • et forsøk på å være morsom
  2. det å teste noe vitenskapelig;
    det å prøve ut noe
    Eksempel
    • vitenskapelig forsøk
  3. i idrett: det å prøve å kvalifisere (2) seg;
    Eksempel
    • han ble slått ut i forsøket på 100-meter

farmerlag

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk farm team

Betydning og bruk

i idrett: lag i lavere divisjon som blir støttet av et elitelag, der blant annet unge talenter kan utvikle seg og kvalifisere seg til spill på elitelaget

dyktiggjøre

verb

Betydning og bruk

lære opp;
Eksempel
  • dyktiggjøre ungdom for arbeidslivet;
  • hun dyktiggjorde seg i førstehjelp

diskvalifisere

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Betydning og bruk

  1. utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
    Eksempel
    • A-laget ble diskvalifisert i stafetten
  2. gjøre uskikket
    Eksempel
    • med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
    • fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget

berettige

verb

Uttale

beretˊtige

Opphav

fra tysk; av rett (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • berettige noen til noe;
    • at han har lidd urett, berettiger ikke en slik oppførsel
  2. brukt som adjektiv: rettferdig, forsvarlig, velbegrunnet
    Eksempel
    • et berettiget krav;
    • et berettiget ønske;
    • en berettiget mistanke

Faste uttrykk

  • være berettiget til
    ha rett til; være kvalifisert til
    • festivalen er berettiget til støtte

Nynorskordboka 16 oppslagsord

dyktiggjere

dyktiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lære opp;
Døme
  • jobbe for å dyktiggjere nye leiarar;
  • ho dyktiggjorde seg i førstehjelp

delfinale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

runde (1, 2) i ein konkurranse der ein kan kvalifisere seg til finalen
Døme
  • spele i delfinalen

velkvalifisert

adjektiv

Opphav

av vel (2 og kvalifisere

Tyding og bruk

Døme
  • mange velkvalifiserte søkjarar

rekrutteringsstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stilling som skal kvalifisere innehavaren til ei høgare stilling

finale

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  1. i musikk: sluttsats i eit musikkverk i sonateform;
    sluttscene i akt av opera;
    til skilnad frå ouverture (1)
  2. avsluttande kamp i ein meisterskap;
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen

Faste uttrykk

  • punktum finale
    brukt for å markere at noko er ugjenkalleleg slutt

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

  1. stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
    Døme
    • diskvalifisere NN i to år for doping;
    • laget vart diskvalifisert i stafetten
  2. gjere uskikka
    Døme
    • avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
    • fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget