Bokmålsordboka
dyktiggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dyktiggjøre | dyktiggjør | dyktiggjorde | har dyktiggjort | dyktiggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dyktiggjort + substantiv | dyktiggjort + substantiv | den/det dyktiggjorte + substantiv | dyktiggjorte + substantiv | dyktiggjørende |
Betydning og bruk
lære opp;
Eksempel
- dyktiggjøre ungdom for arbeidslivet;
- hun dyktiggjorde seg i førstehjelp