Nynorskordboka
dyktiggjere
dyktiggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dyktiggjeraå dyktiggjere | dyktiggjer | dyktiggjorde | har dyktiggjort | dyktiggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dyktiggjord + substantiv | dyktiggjort + substantiv | den/det dyktiggjorde + substantiv | dyktiggjorde + substantiv | dyktiggjerande |
Tyding og bruk
lære opp;
Døme
- jobbe for å dyktiggjere nye leiarar;
- ho dyktiggjorde seg i førstehjelp