Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
73 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • så fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute
Artikkelside

værdame

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ironisk: kvinne som presenterer værvarsel, særlig på tv
Artikkelside

hipster 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

ung person som er opptatt av nye og ukonvensjonelle trender, og som er ironisk distansert fra vanlige oppfatninger i samtiden
Artikkelside

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skepna; beslektet med skape

Betydning og bruk

  1. tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
    Eksempel
    • finne seg i sin skjebne;
    • ingen kan flykte fra sin skjebne;
    • få en ublid skjebne;
    • en skjebnens tilskikkelse
  2. Eksempel
    • hennes videre skjebne er ukjent
  3. endelig utfall, utgang
    Eksempel
    • din skjebne er avgjort
  4. noe som er eller blir avgjørende for ens liv
    Eksempel
    • holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
    • den mannen ble hennes skjebne;
    • krigen ble hans skjebne
  5. den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
    Eksempel
    • skjebnen ville det annerledes;
    • takk skjebne – ofte sagt ironisk

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt, halsbrekkende
Artikkelside

grin

substantiv intetkjønn

Opphav

av grine

Betydning og bruk

  1. ansiktstrekning, geip (2, grimase
  2. sur kritikk;
    murring
  3. ironisk kritikk;
    spott
    Eksempel
    • det danske grin
Artikkelside

camp 2

substantiv hankjønn

Uttale

kæmp

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

bevisst, oftest ironisk, dyrking av det smakløse, teatralske, overdrevne
Eksempel
  • fråtse i kitsch og camp
Artikkelside

åndfullhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være åndfull
  2. åndfull bemerkning;
    ofte ironisk og nedsettende: affektert og kvasiintellektuell bemerkning
Artikkelside

visibel

adjektiv

Opphav

fra fransk, av latin visus; se visere

Betydning og bruk

  2. ofte ironisk: rede til å ta imot besøk
Artikkelside

viselig

adverb

Opphav

norrønt vísliga; av vis (2

Betydning og bruk

  1. ofte ironisk, spøkefullt: vist, klokt
    Eksempel
    • det er så viselig innrettet at rutebilen går ti minutter før toget kommer
  2. som adjektiv:
    Eksempel
    • en viselig innretning
Artikkelside

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

av vis (2

Betydning og bruk

  1. det å være vis, klokskap
    Eksempel
    • gå fram i alder og visdom;
    • dømme i saken med stor visdom
  2. ofte ironisk:
    Eksempel
    • i sin visdom har regjeringen fastsatt dette
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

takk som byr

Tyding og bruk

brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande;
Sjå: by
Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute
Artikkelside

hipster 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ung person som er oppteken av nye og ukonvensjonelle trendar, og som er ironisk distansert til vanlege oppfatningar i samtida
Artikkelside

grin 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje opp eit stygt grin
  2. sur kritikk;
    murring
  3. gjønande kritikk;
    ironisk spott
    Døme
    • det danske grin
Artikkelside

bitande

adjektiv

Opphav

av bite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bitande spott;
    • bitande ironisk
  2. om vind, luft: kvass (2, 2)
    Døme
    • i sterk vind og bitande kulde
    • brukt som adverb
      • bitande kaldt
Artikkelside

camp 2

substantiv hankjønn

Uttale

kæmp

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

medviten, oftast ironisk, dyrking av det smaklause, teatralske, overdrivne
Døme
  • fråtse i kitsch og camp
Artikkelside

søte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘søtleik’

Tyding og bruk

  1. noko søtt;
    noko som gjer godt
  2. etterledd i namn på visse planter i søterotfamilien;
    nytta ironisk mot den beiske smaken på rota
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp;
    • det lyt (el. får) våge seg med åkeren – det får gå som det kan
  2. driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • våge (seg til) å protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
  3. gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
    Døme
    • det skal eg våge!
    • eg vågar (meg) han
  4. by fram, bruke som innsats;
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside

visdom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vísdómr

Tyding og bruk

  1. det å vere vis (2;
    Døme
    • barna går fram i vokster og visdom;
    • dømme i saka med stor visdom
    • ofte ironisk:
      • i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette
  2. fullgod greie, kunnskap
    Døme
    • eg fekk ikkje stor visdom om det
Artikkelside

verdsklok

adjektiv

Tyding og bruk

ofte ironisk: med stort innsyn i menneskelivet
Døme
  • eit verdsklokt lesarinnlegg
Artikkelside
Side 2 av 5