Nynorskordboka
visdom
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein visdom | visdomen | visdomar | visdomane |
| visdommen | visdommar | visdommane | |
Opphav
norrønt vísdómrTyding og bruk
- det å vere vis (2, 1);stor klokskap og innsikt
Døme
- barna går fram i vokster og visdom;
- døme i saka med stor visdom
- noko som vitnar om klokskap
Døme
- visdomen i språket vårt
Faste uttrykk
- i sin visdombrukt ironisk for å uttrykkje at nokon har handla med uforstand
- i all sin visdom har styresmaktene fastsett dette