Bokmålsordboka
åndfullhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en åndfullhet | åndfullheten | åndfullheter | åndfullhetene |
| hunkjønn | ei/en åndfullhet | åndfullheta | ||
Betydning og bruk
- det å være åndfull
- åndfull bemerkning;ofte ironisk og nedsettende: affektert og kvasiintellektuell bemerkning